Velg en side

DSC_1658

Et godt minne fra barndommen er smaken av hermetiske plommer. De kom fra en gård i Innvik, der en venninne av mor bodde. Forleden avla jeg dem en visitt.

Et fast innslag på sensommeren var besøket av Anna og Anders som kom med frukt til oss. Anna var fra nabostedet der Far vokste opp, og der Mor og Far bodde de første årene de var gift. Hun dro over til Olden i 1953 for å jobbe hos kunstmaler Singer. Planen var å være der ett år, men så traff hun Anders som hun nå har vært gift med i 61 år. De drev slektsgården Hilde, som ligger vakkert til like ved kirken i Innvik. Der dyrket de frukt, noe som var en stor næringsvei i bygda. Hver høst fylte Anna og Anders bilen og kjørte over til Gudbrandsdalen, der slekt og venner fikk forsyninger av epler, pærer og plommer.

Jeg var med Mor og Far og besøkte Anna og Anders i Innvik en gang på 70-tallet, og når jeg her om dagen passerte Innvik fikk jeg lyst til å se hvordan det sto til. I minnet så jeg for meg en gård med fullt av frukttrær rundt, men jeg kunne ikke finne den. Etter å ha spurt meg for fikk jeg vite at gården lå der jeg trodde, men frukttrærne var forlengst borte.

Anders og Anna koser seg på verandaen.

Anders og Anna koser seg på verandaen.

Jeg kjørte inn på tunet, og der satt Anna og Anders og renset bær. De kjente meg naturlig nok ikke igjen, da det var nesten 40 år siden sist, men når jeg fortalte hvem jeg var ble det gjensynsglede. Det ble en hyggelig stund på verandaen hos Anna og Anders. De kunne fortelle at fruktdyrkingen ble avsluttet på 70-tallet. Da ble det bygd et stort fellesfjøs i grenda, og arealene ble brukt til gressproduksjon. Fruktdyrkingen var tidkrevende og lite lønnsom, og nå hadde de bare noen få trær og busker rundt husene til eget bruk. Vi snakket om gamle dager, og ble oppdatert på slektenes gang. Jeg fikk også høre mange historier fra Annas oppvekst på Selsverket. Det er slike møter som setter en ekstra spiss på reisen min, og jeg er glad for at jeg tok meg tid til å svinge innom hos Anna og Anders. Anna er nå 88 år, og Anders er 90. Begge er friske og raske, og satte stor pris på besøk. Jeg fikk også hilse på yngstesønnen Steinar, som har overtatt gården og bygd nytt hus på tunet. Han driver med en spennende virksomhet i det ombygde fjøset, men det skal jeg fortelle om en annen gang.