Velg en side

Dalen Hotell

Etter en sving innom Aust-Agder ankom jeg Dalen i Telemark på ettermiddagen andre pinsedag. Akkurat i passe tid til å innta en bedre lunsj på ærverdige Dalen Hotell. Et hotell med historie tilbake til 1894 når turistene begynte å ta seg oppover Telemarkskanalen. Etter en omfattende restaurering fremstår nå hotellet i sin fordums prakt, og er ærlig verdt et besøk.

Henrik Ibsen

Kongen på Telemarkkanalen – Henrik Ibsen

Den største turistattraksjonen i Dalen er utvilsomt kanalbåtene som trafikkerer strekningen Dalen – Skien.  Det ble ingen kanaltur på meg denne gangen, noe skal man jo ha til gode. Jeg parkerte på en tilrettelagt bobilparkering ved brygga, og neste morgen tok jeg en sykkeltur i nærområdet. Jeg endte opp på turistkontoret som deler lokale med et utsalg av bakervarer og lokale matvarer (og en nydelig hjemmelagd iskrem). Der fikk jeg flere gode tips om bygdas severdigheter, og det er litt av hvert som kan oppleves i denne trivelige bygda.

Rui-jentene

Mange har nok hørt om Rui-jentene. De to kortvokste søstrene Ingerine og Gurine Schewenius, som bodde på en litenhusmannsplass i Dalen og var utenbygds bare en gang. Da var de i Oslo og fikk besøke kongen. De to fikk Engelsk syke som små, og ble bare ca 120 cm høye. Til tross for det fortsatte de å drive gården etter at faren døde, og søsknene hadde dratt til Amerika.

Stien til Rui

Godt med en pust i bakken

Veien opp til Rui er en bratt sti som går opp fra sentrum i Dalen. Mange steder så bratt at men mer klatrer enn går, men det er helt greit å ta seg fram. Underveis er det satt opp benker og informasjonsskilt, slik at man kan ta seg en pust i bakken og bli bedre kjent med historien til stedet og jentene.

Utsikt fra tunet på Rui

Utsikt fra tunet på Rui

Gårdstunet er godt vedlikeholdt, og er et mye brukt turmål for både fastboende og turister. Når man er oppe på tunet og ser utsikten er det ikke vanskelig å skjønne at søstrene ikke kunne tenke seg å bo noe annet sted. Tungvint var det sikkert, men de to hadde nok et harmonisk liv.

Riarhammaren

Riarhammaren

Riarhammaren

Litt nord for tunet på Rui ligger Riarhammaren, et flott utsiktspunkt der man faktisk ser Dalen i fugleperspektiv. Historia sier at det var ei mektig dame som heit Åse Stålekleiv. Åse hadde tre sønner som ho ville gjøre så store og sterke som mulig. Ho fore derfor tre stuter på ulikt for. Etter ei tid lot ho stutene trekke ein stor stein for å sjå hvem som dro den lengst. Stuten som kom lengst var fora på grjon (ein slags mjølgraut) Åse ga derfor sønnene sine grjon, og de ble store og sterke. Åse eigde det meste av Eidsborg, bygda øst for Dalen. På andre sida, i Skafså, budde søstera Gullbjørg. Ho hadde også tre sønner. Begge søstrene var mektige, og begge ville eige Dalen. For å avgjøre eiendomsretten skulle sønnene slåss om Dalen. Åse rei på hesten sin bort til dette utsiktspunktet der hun kunne se kampen mellom sine og Gullbjørgs sønner. Åses sønner falt i kampen, og ho ble da så skamfull og fortvila at ho rei hesten sin utfor stupet og slo seg i hjel. Derfor fikk stedet navnet Riarhammaren.

Ravnejuv

Ravnejuv

Ravnejuv

Et annet utsiktspunkt finner vi litt nord for Dalen, mot Åmot. Her er det et bratt stup som er beskrevet slik på nettsidene til Visit Dalen.

Vågar du deg fram på ytste kanten av Ravnejuv, stirer du ikkje mindre enn 350 meter rett ned i den fossande Tokkeåi mellom Åmot og Dalen. Kastar du ein pengesetel eller eit lommeplagg utfor, kjem dei raskt opp att av det gøysande lufttrykket nedantil.

Ravnejuv

Disse tyske turistene var både imponert og skremt over utsikten fra Ravnejuv

I andre halvdel av 1800- talet, og i tiåra seinare, strøymde utanlandske turistar, og andre, til for å sjå og oppleva denne heilt spesielle staden. Staden er omtala i 1856 av Frederick Metcalfe frå universitetet i Oxford.

Det hadde kome hotell på Dalen, Hotel Lastein, og turistane vart tekne med på utfart til Ravnejuv. Vegen gjekk opp til Eidsborg og over Eidsborgåsen til Ravnejuv. Seinare kom det fleire hotell på Dalen, Bandak Hotel i 1880- åra og Hotel Dalen nokre få år seinare.

Dei mest prominente gjestene kom i 1878. Det var den svenske kronprins Gustav og den franske keisarprinsen Napoleon IV som var på rundtur i Telemark. Prinsane hadde seg ein fin ridetur frå hotellet på Dalen og opp til Ravnejuv. Ved det same høvet hadde hotellverten Olav Å. Sandåk på Nesland kosta opp ein paviljong til kvilestad for det kongelege fylgjet. Den kjende tømmermannen Halvor Skaret frå Omdalsgrendi stod for byggjearbeidet.

Det vart også sett opp eit par flaggstengar framme på kanten. Like før dei kongelege kom, skulle det prøveheisas flagg, men flagget på den eina stonga kila seg fast halvvegs oppe. Stonga vaia litt ut over stupet, men det stoppa ikkje Halvor Skaret. Han klatra opp i stonga med bare nevane og løyste knuten.

Ravnejuv

Fjellet skrår innover, så du ser ikke fjellsiden når du bøyer deg utover stupet

Året etter, i 1879, kom kong Oscar II til Telemark, og etter tradisjonen skal også han ha vore til Ravnejuv.

I åra seinare vart paviljongen bruka til samlingsplass og danseplass for ungdomane. Rundt 1920 sat ein bygdespelemann heilt framme ved ”piggen” og spela til dans. Ein annan ungdom stod på hendene heilt ute på stupet.

I 1900 var turiststraumen her så stor at Olav L. Omdal bygde sumarhotell like i nærleiken av Ravnejuv. Murane er enno synlege. Dette hotellet var i drift berre i 10 år. Huset vart flutt til Åmot og nytta til bustadhus og posthus, men så brann det ned i 1923.

Etter kvart som vegane vart bygde ut, kom Ravnejuv utanfor allfarveg. Berre dei ivrigaste turistane fann vegen hit og staden vart litt gløymd.

I dei seinare åra har turiststraumen tatt seg opp att. Me vonar at dette atter skal bli ein stad som turistane søkjer for å fryde seg over eit fenomen i vår flotte natur.

Ravnejuv er ei vitjing verd, men vis varsemd framme på kanten!