Nå begynner det å gå seg til her. Etter starten fra Hvaler på mandag har jeg lagt bak meg 600 km, og er nå på Otta.
Ferden startet med fullstappet bagasjerom, men etter å ha levert noen kolli på Eidsvoll ble det litt bedre plass. Stålfelgene som bilen ble levert med ble overlevert til en hyggelig kar i Valdres, og ytterligere noen kolli er nå plassert på Otta. Etter å ha ryddet og omorganisert har jeg nå kontroll på hvor det meste befinner seg.
Gårsdagens etappe startet på Vestre Toten, med vaskestopp på Gjøvik. Veiarbeid på rv 33 kombinert med regnvær gjorde at gjørma lå langt oppover sidene på bilen. Ferden gikk så oppover mot Valdres, med innlagte stopp for fotagrafering ved diverse rådhus. Lunsjen ble inntatt like etter Beitostølen, med strålende utsikt mot Bitihorn.
Over Valdresflya var det nesten som å kjøre i et prospektkort. Det var fortsatt mye snø, og opptil 3 meter høye brøytekanter. Ned mot Gjende minket det på snøen, men det var fortsatt is på vannene.
Ved Bessheim fikk jeg øye på en reinflokk som gikk og beitet. Stoppet og skulle ta bilder av dem, då en kalv kom gående rett mot meg og lurte på hva jeg var for en kar. Ville titte inn i bilen og sjekke om det var noen godbit å få. Jeg hadde liggende et par halvgamle kanelsnurrer, men det var ikke bra nok, så etter å ha snust på både søppelbøtte og støtfanger ruslet den tilbake til slektningene sine.
Middag ble inntatt litt lengre nede ved Øvre Sjodalsvatn. Endelig kunne jeg slå opp bord og stol og nyte turens første måltid utendørs. En stund var det skikkelig godt og varmt i sola, men utpå ettermiddagen ble det overskyet og kaldt. Jeg bestemte meg derfor for å kjøre ned til Otta, og har nå parkert i gården hos Marit-søster. Her blir jeg til over helga, for å feire nasjonaldag og bursdag.
Noen erfaringer har jeg gjort meg allerede. Det er ikke veldig enkelt å finne steder å fylle vann på Beitostølen først i Mai. Det er ikke veldig god DAB-dekning på Valdresflya, heller ikke 4G-nett. Det er heller ikke spesielt moro å våkne om morgenen og oppdage at det er tomt for gass. Men man lærer noe nytt hver dag, og jeg er fortsatt optimist.