De siste dagene har vært både begivenhetsrike og kjedelige. Fra et møte med mine slektninger i Fergus Falls, via endeløse sletter i Dakota til den enorme skulpturen i Mount Rushmore

Jeg har lenge visst at jeg hadde noe slekt i USA. Flere av min oldemors og bestemors søsken dro over på slutten av 1800- og starten av 1900 tallet. Jeg visste navnene på dem, og at noen av dem var i Fergus Falls vest i Minnesota. Siden denne turen ble bestemt har jeg brukt tiden til å lete meg frem til flere av dem. Jeg fikk kontakt, og vi avtalte å treffes. Det ble et hyggelig møte, men detaljene rundt det ser jeg ingen grunn til å utbrodere her på nettsiden. Men et bilde av oss kan jeg jo vise frem.

Hyggelig møte med tre av mine tremenninger med familie i Fergus Falls

Vi overnattet på et flott parkområde i utkanten av Fergus Falls, og koste oss i det varme sommerværet mens jeg lot inntrykkene synke ned.

Vaker solnedgang over Delagoon park i Fergus Falls

Derfra dro vi inn i Nord-Dakota, der vi var innom en kirke, der flere av min oldemors søsken var begravd, sammen med mange andre utvandrete døler.

Zion Lutheran Church utenfor Leonard i Nord-Dakota er bygd av utvandrere fra Gudbrandsdalen.

Så kom den kjedelige delen, å krysse over hele Sør-Dakota. Tett oppunder 800 kilometer med flatt jordbruksland. Jeg hadde hørt at det var store gårder i Dakota, men dette  var mer enn jeg hadde forestilt meg. Endeløse vidder, med ett og annet lite skogholt med noen bygninger inni. Vi kunne gjerne kjøre over 5 kilometer før vi så et hus. Og det var helt flatt bortsett fra et par områder med noen små høydedrag.

Endeløse vidder i Sør-Dakota

Ett av dem var når vi krysset Missouri River ved byen Pierre. Litt nord for byen er det bygd opp en demning med et kraftverk som forsyner det meste av Dakota og Wyomig med strøm. Dammen er verdens femte største med et volum på over 70 millioner kubikkmeter. Vi parkerte for natten ved denne dammen og koste oss i et nydelig somervær. 26 varmegrader og frisk sønnavind ved midnatt er ikke dagligdags, selv ikke for erfarne klimaflyktninger.

Solnedgang over Oahe Dam

Etter flere mil over prærien kom vi til et veikryss der noen gamle bygninger fanget vår oppmerksomhet. Ved nærmere undersøkelse var det oppbygd en gammel westernby slik den fremsto på slutten av 1800-tallet. 1880 Town er en slags Maihaugen i Dakota. Her var det både butikk, brannstasjon, saloon og sheriffkontor. Og selvsagt hadde Wells Fargo et kontor i byen også.

Dilligencen har stoppet for godt utenfor Wells Fargo

En merkelig blanding innbyggere i 1880 Town

Saloonen var ett av de fineste husene i byen, men baren var stengt.

Dette var også en typisk turistfelle som loppet reisekassa vår får et par tidollarsedler, men det var nå artig å ha sett det. I hovedbygget var det utstilling av en mengde gamle saker, og en hel avdeling dedikert til filmen «Danser med Ulver» som ble innspilt i dette området. Etter at innspillingen var ferdig ble rekvisittene solgt på auksjon, og det meste havnet hos eierne av 1880 Town. Blant annet hesten Cisco som Kevin Costner red på. Han bodde her til han døde i 2008, og er nå utstoppet og plassert i utstillingen

Hesten Cisco fra «Danser med Ulver» har fått sitt endelige hvilested på 1880 Town

Til slutt kom vi frem til ett av reisens delmål, Mount Rushmore. En vill idé som ble til virkelighet. I perioden 1927 til 1941 jobbet 400 mann med å forme portrettene av presidentene George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln i fjellet. Et imponerende syn som var artig å ha sett med egne øyne.

Et imponerende skue. Fra venstre: Presidentene Washington, Jefferson, Roosevelt og Lincoln

Men det er litt av en turistfelle. Hoteller og butikker med overprisede suvenirer var det nok av. Og campingplassen vi har innlosjert oss på er den dyreste vi noensinne har satt våre ben på. 67 dollar for en natt er vel litt i overkant? Men vi er like blide og koser oss i vår «Minnie Winnie» likevel. I morgen er det nye eventyr.

Sigmund nyter livet under markisen på «Minnie Winnie»

 

 

Forrige innlegg
Neste innlegg