Velg en side
Da kongen kom

Da kongen kom

DSC_0893

Seilerkongen Harald er godt kjent i farvannet rundt Hvaler, og har også vært i land her flere ganger. Derfor var han ikke helt ukjent med kommunen han i går hadde sitt første offisielle besøk i.

Formålet var tredelt, først å besøke kommunen som en del av målsettingen om å besøke flest mulig av landets kommuner. Han skulle også få en orientering om Ytre Hvaler Nasjonalpark som Kronprinsen åpnet i 2009. Til slutt var det et besøk hos Redningsselskapet som H.M. Kongen er beskytter for.

I flere dager har kommunen, næringslivet og privatpersoner jobbet med en skikkelig vårrengjøring for å gjøre klart til kongebesøket. Så fint ble det at mange foreslo at det skulle annonseres et slik besøk hver vår. I morgentimene gjorde værgudene siste finpuss med et kraftig regnskyll som effektivt vasket bort det som måtte være igjen av støv og skitt. Mange var naturlig nok bekymret for været, men for en gangs skyld hadde yr.no rett, og sola tittet frem et par timer før kongens ankomst. Kommunens folk feide bort vannet fra torget og rullet ut den røde løperen, mens sikkerhetsfolk og politi gjorde den siste sjekk av området. Kongen skulle ankomme kl. 14:00, men allerede i 12-tida begynte folk å samles på torget. Etter hvert var det fullt av ”Hvalerær” i alle aldre, spesielt barnehagebarna gjorde seg sterkt bemerket med refleksvester og flagg.

Et par minutter forsinket svingte A-2 seg gjennom rundkjøringa, og kongen steg ut til stor jubel fra de fremmøtte. Fylkesmann Anne Enger, Ordfører Eivind Borge og visepolitimester Thor Klepper tok i mot, og ledsaget kongen frem til de to førsteklassingene som overrakte blomster. De ble stående en stund og høre på Hvaler musikkforening som spilte Kronprins Olavs Honnørmarsj, før elevrådsmann Jonas Kahn fra Hvaler Ungdomsskole ønsket velkommet og ledet an et 3 ganger hurra for kongen. Selskapet satte seg så til bords på Restaurant Første Reis, der de ble servert husets berømte fiskesuppe. Den store glassdøra var åpnet, slik at de kunne følge med på underholdningen fra scenen på torget. Det var innslag fra skoleklasser og barnehager. Spesielt populært var et innslag fra Hvaler ungdomsskoles oppsetting av musikalen Grease.

Etter at fiskesuppa var fortært gikk kongen og hans følge bort til nasjonalparksenteret i Kornmagasinet. Underveis stoppet de opp og hørte på et følge med barnehagebarm som sto i rundkjøringa og sang ”Kanskje kommer kongen”. Ved Kornmagasinet ble de ønsket velkommen av Næringssjef Bernt Erik Larsen og Nasjonalforvalter Monika Olsen som orienterte om nasjonalparken. De viste også fram bronserelieffet av Ytre Hvaler og Kosterhavets nasjonalparker. Inne i nasjonalparksenteret fikk kongen en orientering om Hvaler kommune og dens historie, Skjærgårdstjenesten og Redningsselskapet.

Så var det tid for båttur. Kongen gikk om bord i RS Horn Flyer sammen med Hans Hermann Horn som har donert redningsskøyta som bærer hans navn. Familien Horn har i flere generasjoner feriert på Hvaler og har også tidligere vært store bidragsytere til Redningsselskapet. Med på turen var også Andrea Bäckstrøm som i 2008 ble reddet av mannskapet på redningsskøyta. Skipper Knut Hveding som også førte båten den gang tok Kongen med ut til stedet hvor den dramatiske redningsaksjonen fant sted. Andrea fortalte kongen om den dramatiske redningsaksjonen sommeren 2008. En redningsaksjon som også ble fanget på film av et TV-team som fulgte redningsskøyta den dagen. Filmen kan du se ved å klikke her. Det ble en frisk båttur med kuling i kastene, og høy fart over bølgene. Undertegnede som sto i sikkerhetsline på akterdekket av RS Sjømann som prøvde å holde følge, fikk kjenne på sjøsprøyten. Ennå våtere ble en kollega som insisterte på å stå foran på båten. Roligere fart og smulere farvann ble det når vi kjørte rundt Søndre Sandøy og bortom Homlungen fyr før vi returnerte til Skjærhalden. Da hadde de fleste tilskuerne forlatt Skjærhalden, men noen var fortsatt igjen for å hilse Kongen og ønske ham velkommen igjen.

Dette ble en interessant og morsom dag for undertegnede. Både opplevelsen av å komme tett på Kongen, men også å få jobbe sammen med mer profesjonelle journalister og fotografer fra både lokale og riksdekkende media. Båtturen satte en ekstra spiss på det hele, men like kjærkomment var det å komme inn på Første Reis og få igjen varmen. Det var også mer fiskesuppe igjen, slik at jeg fikk en smak av kongelig mat.

Dialekt – eller ikke

Dialekt – eller ikke

dagbladscreenshot

Østfolddialekta er av flere blitt betegnet som stygg, og mange kvier seg for å bruke dialekta. I og rundt byene i Ytre Østfold er det et fåtall som ”prekær” dialekt. Dette var noe jeg reagerte på når jeg kom flyttende hit i 2005.

Det var jo noen utflytta østfoldinger oppi Gudbrandsdalen som ”preka ille bredt”, og jeg var litt skuffa over at de fleste her snakket et tilnærmet riksmål. Det kan være mange årsaker til at dialektbruken avtok, men jeg tror at figuren Raymond har mye av skylda. Plutselig ble Østfolddialekta synonymt med en enfoldig og sidrumpa fyr med rutete skjorte og snekkerbukse.

Nå jobbes det sterkt for å få folk til å bruke dialekt igjen. Det markeres blant annet med en dialektfest som arrangeres i et samarbeid mellom flere av kulturaktørene i Fredrikstad. I den forbindelse skal hele Fredriksstad Blad 6. Mars skrives på dialekt. Dette har skapt reksjoner, blant annet hos språkprofessor Finn-Erik VInje. Argumentene går på at avisa vil bli nærmest umulig å lese, og at dialekt ikke egner seg som skriftspråk. Jeg kan godt være enig i det, men som et engangs påfunn for å skape interesse for et viktig tema synes jeg det er greit. Jeg håper at dette arrangementet gjør at folk blir mer bevisst på bruk av dialekt. Jeg ser gjerne at folk snakker dialekt, men er enig med Vinje i at det ikke er egnet i skriftlig form.

Ett sted vi ser mye bruk av dialekt i skriftlig form er på internett. Spesielt på sosiale medier som facebook. Mange av mine venner på facebook skriver på dialekt, og jeg synes ikke det passer. Selv de som skriver på min egen dialekt har jeg til tider vansker med å forstå. Spesielt når det blandes med forkortelser av ymse slag. En viktig del av dialekten er nemlig uttalen og tonefallet. Det kommer ikke frem i skriftlig form, og gjør at det blir utrolig krevende å lese. Hvordan det kan være for folk som ikke har Norsk som morsmål tør jeg ikke tenke på.

Jeg håper alle tar vare på dialekta si. og er stolt av den. Bruk den i daglig tale, men skal du uttrykke deg skriftlig er det de offisielle skriftspråk som gjelder.