Velg en side
Garda og Padova

Garda og Padova

P1050368

Etter noen uker i Tyskland var det på tide å forflytte seg til Italia. Turen gikk fra Chiemsee over Brennerpasset og til Gardasjøen. En tur på snaut 40 mil.

Det begynte å bli surt og kaldt i Tyskland, og med ei ukes gråvær i vente var valget lett. Selv om jeg gjerne skulle kjørt hele Deutsche Alpenstrasse var ikke det noe alternativ med slike værutsikter. Etter å ha overnattet ved Chiemsee satte jeg kursen mot Innsbruck. Det var grått og trist vær så det var ikke store opplevelsen å kjøre her. Heldigvis har jeg kjørt strekningen noen ganger før, og fått opplevd denne flotte naturen. Men selv om jeg har kjørt her har jeg aldri vært innom byene ved Gardasjøen. Derfor ble kursen satt mot Riva del Garda, helt i nordenden av sjøen. Der fant jeg en grei bobilplass, sentralt like ved lystbåthavnen. Det ble en liten rusletur ned til brygga og en pizza, før det ble tidlig kveld.

Garda

Denne hjulbåten lå fortøyd langs gangstien langs sjøen

Heldigvis var det flott vær slik som yr hadde lovet når jeg sto opp på Mandag morgen. Da var det bare å komme seg ut og gå etter at havregrøten var fortært. En snau kilometers spasertur langs gangveien langs sjøen, så var jeg i sentrum av gamlebyen. En flott by med flotte bygninger og flotte grøntarealer. Spisesteder var det nok av, og jeg fant meg et bord på en der sola hadde fått tak. Det var herlig å sitte der med en cappuccino og se på folket. Det er sent i sesongen så selv om det fortsatt var en del turister var det også mange lokale som hadde sine morgenmøter på denne caféen. Ikke så ulikt morgenmøtene på kafe hjemme i Norge, bare at her drakk de gjerne en Prosecco i stedet for kaffe.

Riva del Garda

Torget i Gamlebyen Riva del Garda

Riva del Garda

Flott park med nyedlige blomster.

Jeg nøt denne dagen til fulle og ruslet rundt, satte meg på en benk og bare observerte det som var rundt meg. Var innom et par kaféer til og fikk både lunsj, litt Prosecco og Gelato. Det ble også en tur tilbake på kvelden for et bedre måltid og et glass vin, før jeg avsluttet med Cappuccino på terrassen til Grand der en tenor sang så det ljomet over hele byen.

Riva del Garda

Småfuglene ville ha sin del av kaffematen min.

Dagen etterpå fortsatte jeg nedover langs sjøen og var innom Garda by før jeg endelig fant en campingplass som var åpen like ved Lazise. Ikke så mye å skryte av, men det var da ihvertfall en fin solnedgang over sjøen denne kvelden.

Flott solnedgang i Lazise.

Flott solnedgang i Lazise. Sola går ned over Sirmione

Neste dag var det Sirmione som sto på programmet. Jeg hadde hørt så mye om denne byen, men det ble en skuffelse. Selv på denne tiden av året var det stappfullt med turister, tilnærmet kaos og lite hyggelig. En pen by kanskje, men jeg likte meg ikke der. Dårlig service og høye priser. Typisk turistfelle. Dog hadde de grei parkeringsplass for bobiler rett ved sjøen, men med pris som lå høyere enn hva man betaler på en campingplass med alle fasiliteter. Jeg spiste lunsj, og forlot Sirmione med kurs for Padova.

Sirmione, fin by, men ikke noe for meg

Sirmione, fin by, men ikke noe for meg

I Padova er det nemlig en stor veteranbilmesse på denne tiden, og den måtte jo avlegges et besøk. Jeg hadde håpet å finne en parkeringsplass i nærheten av messeområdet, men det var ikke så enkelt. De fleste plasser har stengsler med max høyde på 2 meter, så det var effektivt stopp for bobiler. Ved hjelp av bobilappen, som er et nyttig hjelpemiddel fant jeg en bobilparkering i den gamle bydelen. Det viste seg å være fullklaff. Romslig plass og med gangavstand til bysentrumet med torg og kaféer. Riktignok var det et stykke å gå opp til messeområdet, men da fikk jeg ihvertfall fart på skrittelleren min. Plassen lå ved Piazza Prato della Valle som er et elliptisk torg på 90.000 m2. Inne på torget er det en vanngrav som omkranses av 78 statuer, 38 innenfor og 40 utenfor. Imponerende.

Piazza Prato della Valle, et 90.000 m2 stort elliptisk torg. Det største i italia, og ett av de største i Europa

Piazza Prato della Valle, et 90.000 m2 stort elliptisk torg. Det største i italia, og ett av de største i Europa

På morgenen fylles torget opp med selgere av frukt og grønt

På morgenen fylles torget opp med selgere av frukt og grønt

I en passasje er det et knippe salgsboder med kjøtt, fisk og ost

I en passasje er det et knippe salgsboder med kjøtt, fisk og ost

Det ble en rusletur i byen på Onsdag kveld og full dag på messa Torsdag. Der traff jeg kjente, og ble med ut for å spise på kvelden. En hyggelig kveld med et dusin Nordmenn. Flere av dem kjente jeg fra før, og noen var nye bekjentskaper.

Piazzaen er flott også på kveldstid

Piazzaen er flott også på kveldstid

Romslig og fin bobilparkering

Romslig og fin bobilparkering

Fredag morgen var jeg sterkt i tvil om hva jeg skulle gjøre. Kjøre vestover mot middelhavet, eller øst mot Adriaterhavet. I og med at jeg aldri har vært i Venezia, og værmeldingen så fin ut der ble kursen satt østover. Det var jo ikke lange stubben fra Padova, og jeg endte opp på Jesolo-halvøyas eneste campingplass som fortsatt har åpent. Her er det stille og fredelig med ca 10% belegg. God plass på stranda, men godt vær. Her blir jeg noen dager, og skal ta båt til Venezia, kanskje allerede i morgen.

Sjelden man kan kose seg så alene på Jesolos strender.

Sjelden man kan kose seg så alene på Jesolos strender.

 

Kehlsteinhaus – Ørneredet

Kehlsteinhaus – Ørneredet

DSC_4066Ett av de mest omtalte stedene etter andre verdenskrig er Kehlsteinhaus, eller Ørneredet som det også kalles. Klart det måtte besøkes.

Berchtesgaden og området rundt har i alle tider vært et populærtturmål for fjellklatrere og andre friluftsfolk. Allerede i 1791 ble fjellet Kehlstein nevnt i en kronikk, men det har nok blitt besøkt lenge før dette. Når Adolf Hitler første gang kom til Berchtesgadener Land ble også han fascinert av den flotte naturen, og bestemte seg for å bosette seg der. Etter at han kom til makten i 1933 begynte han å bygge sin private residens, Berghof, i Obersalzberg. Det ligger litt opp for Berchtesgaden by, og ved foten av Kehlstein. Etter hvert ble området rundt bygd opp som hovedkvarter for regjeringen med flere store bygninger. Både Spehr og Gøring hadde også sine private residenser i Obersalzberg.

Det er lett å la seg begeistre av utsikten, selv i tåke

Det er lett å la seg begeistre av utsikten, selv i tåke

Martin Bormann var en av Hitlers mest betrodde menn, og hadde ansvaret for utbyggingen av Obersalzberg. Det var også han som tok initiativ til å bygge vei opp til Kehlstein og et hus oppe på toppen. Arbeidet startet i Mai 1937 og sto ferdig i Oktober 1938. Rundt 3000 menn arbeidet med prosjektet som pågikk døgnet rundt, men ble avbrutt noen måneder på den hardeste vinteren. Total byggetid var 12 måneder, og kostet ca 30 millioner riksmark. Mange av arbeiderne var Italienske steinarbeidere som utførte et meget dyktig håndverk. Veien ble hogd og sprengt inn i fjellet, og steinen de sprengte ut ble formet og brukt som murstein. I det bratte terrenget ble det ganske høye murer, men de står like fine den dag i dag. Veien er 6,5 km lang, og har en høydeforskjell på 800 meter. Veien ender på en parkeringsplass på 1700 meters høyde. Derfra går det en tunnel 134 meter inn i fjellet, før en heis førte gjestene 124 meter rett opp i huset.

Inngangen til tunnelen til venstre, og Kehlsteinhaus kan skimtes på toppen.

Inngangen til tunnelen til venstre, og Kehlsteinhaus kan skimtes på toppen.

Under en stor markering den 20. April 1939 ble Kehlsteinhaus overrakt Adolf Hitler som gave på hans 50-års dag. Huset ble mest brukt til møter mellom de høye herrer under krigen. Hitler selv oppholdt seg sjelden på Kehlsteinhaus, men i sin residens i Obersalzberg. Det ble også bygd et stort bunkersanlegg under området, der de med høyest rang hadde sine egne avdelinger der de kunne være i sikkerhet. Bunkersanlegget besto av ca 2800 meter med ganger og ca 80 rom. Et avansert system sørget for tilførsel av både vann og friskluft. Takket være dette bunkersanlegget ble bare ett menneske drept og noen få skadet under Royal Air Forces bombing av anlegget den 25. April 1945. Hele anlegget ble overtatt av Amerikanerne i Mai 1945, og i 1952 ble det tilbakeført til Bayern. Alle ruiner og bygninger i Obersalzberg ble jevnet med jorden. Kehlsteinhaus ble ikke skadet under bombingen, og det ble lenge diskutert hva man skulle gjøre med stedet. Heldigvis ble det bevart, og gjort om til et besøkssenter med servering. Stedet er åpent fra Mai til Oktober, og på en god dag kan over 3000 mennesker ta turen opp.

Tunnelen inn til heisen er beskyttet av en sluse med tunge jerndører.

Tunnelen inn til heisen er beskyttet av en sluse med tunge jerndører.

For å komme til Kehlsteinhaus kan man enten gå en turvei oppover fjellsiden, eller ta buss fra Obersalzberg. Området der hovedkvarteret lå er nå besøkssenter og parkeringsplass, samt stasjon for de spesialbygde bussene som går i skytteltrafikk. Den opprinnelige heisen opp til huset er bevart, og med sine skinnende blanke vegger i messing er den et fantastisk skue. Riktignok er de skinnkledde benkene borte, men ellers er den som i 1939. Drivverket er derimot modernisert, og tilpasset dagens krav. Det er også mulig å gå den siste etappen til fots, men det fristet ikke undertegnede.

Plutselig dukket fjellene frem fra tåka

Plutselig dukket fjellene frem fra tåka

Det har vært et grått og kaldt vær de siste dagene, og jeg var sterkt i tvil når jeg våknet Lørdag morgen og knapt så over parkeringsplassen der jeg sto i Obersalzberg. Men det lysnet opp litt, så jeg krysset fingrene og gikk på bussen. På veien opp var det et par gløtt vi så vidt kunne se fjellene, men på parkeringsplassen var alt grått. Oppe på Kehlsteinhaus var det om mulig enda gråere, så jeg tok like godt frokosten inne i restauranten som er den opprinnelige spisesalen. Plutselig hørte jeg noen japanere skrike begeistret og strømme til vinduene med kameraene sine. Da var det noen gløtter i skydekket slik at fjellene kom til syne. Da var jeg ikke sen om å spise ferdig og komme meg ut. Det var et fantastisk skue når tåka seg forbi og avdekket den ene fjelltoppen etter den andre, for i neste øyeblikk å skjule dem igjen. Et naturens skuespill som ikke lar seg fange på bilder, men som må oppleves. Etter hvert klarnet det ennå mer opp, og fjellene ble mer tydelige i sol og klarvær.

Fra huset går det en sti opp til flere utkikkspunkt

Fra huset går det en sti opp til flere utkikkspunkt

Det er også mulig å gå videre opp i fjellet fra Kehlsteinhaus. Der finner man flere benker og flotte utsiktspunkt. Det er også en tavle med navn og høyde på fjellene rundt. De høyeste er ca 2700 meter. Oppe langs veien står det et stort kors med en Edelweiss på. Et populært sted for asiatene med selfiestang. 😉 Hva som er bakgrunnen for dette korset vet jeg ikke.

Korset med Edelwiss var et populært sted å bli tatt bilde ved.

Korset med Edelwiss var et populært sted å bli tatt bilde ved.

Innvendig er mye av bygget bevart slik det var i 1939. I det store konferanserommet dominerer en marmorpeis som Hitler fikk i gave fra Mussolini. Rommet er nå innredet som restaurant, og har naturligvis en formidabel utsikt. Det er også et mindre rom en halv etasje lengre ned med store vinduer og utgang til en innebygd solterrasse der det er fotoutstilling med historiske bilder fra byggingen og Nazi-tiden. Det er utrolig å tenke på at her i disse idylliske omgivelsene satt Nazistene og pønsket ut all faenskapen sin.

Denne marmorpeisen fikk Hiteler i gave fra Mussolini på sin 50-årsdag

Denne marmorpeisen fikk Hitler i gave fra Mussolini på sin 50-årsdag

Den opprinnelige spisesalen er i dag kafé. Bortsett fra disken og møblene er rommet slik det var i 1939. Det er også en stor terrasse som man kan få servering på.Det er sikkert fantastisk å sitte her på en nydelig sommerdag og nyte et godt måltid.

Den gamle spisesalen er nå kafé

Den gamle spisesalen er nå kafé

At man kunne pønske ut så mye grusomt i slike omgivelser er en gåte.

At man kunne pønske ut så mye grusomt i slike omgivelser er en gåte.

Jeg vil absolutt anbefale en tur innom her om du er på disse trakter, ja det er ærlig verdt en skikkelig omvei også. Men det er nok avhengig av været for å få en god opplevelse. Jeg var nok heldig som fikk oppleve kontrastene med tåka, men det hadde vært moro å sett hvordan det var i klarvær også. Man kan se over store distanser, og ned til Salzburg i Østerrike.

Panoramautsikt

Panoramautsikt

 

Bayerischer Wald

Bayerischer Wald

DSC_3969

Området sør og øst i Tyskland kalles Bayerischer Wald. Et stort område som strekker seg fra Donau og inn til grensen mot Tsjekkia. Området har status som naturpark, og inneholder også en nasjonalpark.

Jeg har vært litt uheldig med været de dagene jeg har vært her, men på Mandag var det klarvær og sol. Jeg bestemte meg da for å kjøre inn til nasjonalparken. Nationalparke Bayerischer Wald er området som ligger tett opp til grensen mot Tsjekkia, og henger sammen med den Tsjekkiske Nationalpark Šumava. Nasjonalparkene er som i Norge strengt regulert, men mer tilrettelagt med informasjonssentre og besøkssentre enn vi ser i Norge. Det er staten som er grunneier i hele området, og som også drifter de tilhørende sentre. Det store området rundt som har status som naturpark og omfatter både privat og offentlig eiendom. Her er det mindre restriksjoner, og utviklingen går sin gang, men med miljø og naturvern i fokus.

Bayerischer Wald er i grove trekk området som er markert med mørkegrønt på dette kartet.

Bayerischer Wald er i grove trekk området som er markert med mørkegrønt på dette kartet.

Jeg kjørte opp til Nationalparkzentrum Falkenstein som ligger i den nordlige enden av nasjonalparken. Her er det et stort område med ville dyr og et større informasjonssenter. Det kan selvsagt diskuteres hvor ville disse dyrene er, men det er ihvertfall dyr som man sjelden ser i vill tilstand, og her har de større spillerom enn i dyrehager og kan leve et tilnærmet normalt liv. Det er fire slags dyr på området.

Flott utsikt fra parken

Flott utsikt fra parken

Auerochse, en gammel storferase som opprinnelig levde i vill tilstand over store deler av Europa og Asia. Større enn dagens vanlige storferaser, og med lange horn.

Bayerischer Wald

Villhester på beite i skogen.

Przewalski, en urvillhesttype som hadde sin utbredelse på steppeområdene mellom i Mongolia, men som spredte seg til det østlige Europa. Den har en rundere mule som på et esel, og er også litt mindre enn dagens vanligste europeiske hesteraser. Urvillhesten har 66 kromosomer i motsetning til tamhesten som har 64.

Bayerischer Wald -wolf

Ulven koser seg i sola, men følger vaktsomt med

Ulv er det mest eksotiske dyret i parken, og har også det største området. Den kan derfor være vanskelig å få øye på, og det er bygd både et utkikkstårn og en bro for at folk kan få bedre sjans til å oppdage dyrene. Jeg var heldig og fikk øye på en som lå og koste seg i solsteiken.

Bayerischer Wald

Det er mange utkikkspunkt i parken, her er det gaupene holder til

Gaupe er det siste dyret som har egen innhegning. Et dyr vi kjenner godt til fra Norge, men det jeg så her var rødere og mer ensfarget i pelsen enn de gaupene jeg har sett tidligere. Den var også mindre, så det var muligens et ungdyr.

Flotte veier med trær som danner en allé er vanlig i denne delen av Tyskland

Flotte veier med trær som danner en allé er vanlig i denne delen av Tyskland

Selv om man ikke opsøker nasjonalparken er det et fint område å kjøre gjennom. Jeg skal absolutt tilbake hit, og håper på flere godværsdager enn den ene jeg fikk. Med nærheten til Tsjekkia kan man også kombineremed en tur dit. Jeg gjorde også det, men det begrenset seg til å kjøre over grensa for å fylle billigere diesel.

 

Regensburg, En av Tysklands eldste byer

Regensburg, En av Tysklands eldste byer

P1050185

Nå har jeg kommet meg over til Bayern, og har besøkt byen Regensburg som ligger ca 10 mil nord for München. En flott by som er på UNESCOs liste over verdensarven.

Regensburg er nevnt allerede rundt år 80, og var fra 179 e. kr, en Romersk militærleir. Regensburg er sete for det romersk-katolske Regensburg bispedømme med bl.a. de berømte Regensburger Domspatzen, og for fyrstehuset Thurn und Taxis og et av Europas største bebodde slott, Schloss Thurn und Taxis.

Schloss Thurn und Taxis

Schloss Thurn und Taxis er et imponerende byggverk med stor park rundt

Den eldste delen av byen er fortsatt intakt, og består av trange gater og høye hus. Husene er fortsatt i bruk og er til en viss grad modernisert. Det er et levende bysentrum med flere store torg og et mangfold av butikker og serveringssteder. Byen huser flere bryggerier, så det er mye godt øl å få kjøpt her.

En dunkel Weissbier fra ett av byens brauhaus.,

En dunkel Weissbier fra ett av byens brauhaus.,

Byen ligger der elven Regen renner ut i Donau, og består av områder på begge sider av disse elvene, samt to langstrakte øyer i Donau. Byen har flere store kirker, der St Peter Dom er den største.

St Peter Dom ruver godt over byens hustak

St Peter Dom ruver godt over byens hustak

Byen har også et universitet, og de mange studentene er med på å sette sitt preg på byen.

Studentene nyter dagens site solstråler på en fortauscafé

Studentene nyter dagens site solstråler på en fortauscafé

Det er flere små og store torg i byen. og det er et yrende liv over alt. Likevel er det en spesiell og avslappet stemning. Det er nesten ikke biler, naturlig nok på grunn av de smale gatene, men de gamle husene gjør nok også sitt til å skape ro.

Disse to hadde tydeligvis ett og annet å snakke om

Disse to hadde tydeligvis ett og annet å snakke om

Foruten de mange butikkene var det også torghandel og flere mindre salgsboder. Handelen gikk, og det var et bredt utvalg

Noe annet en grønnsaksdisken på Rimi dette.

Noe annet en grønnsaksdisken på Rimi dette.

Trange gater gir en spesiell stemning i byen

Trange gater gir en spesiell stemning i byen

 

Lauenburg, en idyll ved Elben

Lauenburg, en idyll ved Elben

DSC_3755Jeg hadde bestemt meg for å kjøre østover i Tyskland denne gangen. Her har jeg ikke kjørt før, så det var nytt for meg. Første stoppested ble Lauenburg, ikke så langt fra Hamburg.

Lauenburg er en by i hertugdømmet med samme navn. Den ligger ved Elben, elven som renner tvers gjennom Tyskland fra Tsjekkia og via Dresden og Hamburg før den går ut i Nordsjøen ved Cuxhaven. Nede ved Elben ligger det et større skipsverft, og den eldste bebyggelsen i byen. Litt lengre opp ligger det et slott og en stor park, og her oppe går også hovedveien gjennom den nyere delen av byen.

Marina Luenburg

Marina Luenburg

Jeg overnattet på en marina der det også var oppstillingsplass for bobiler, eller Stellplatz som det heter her nede. Et trivelig sted med et lite vertshus og et lite parkanlegg. Etter en god natts søvn var det tid for å utforske byen, men først var det kaffe og litt å bite i sammen med maskoten på stedet.

Kapteinen på Marina Lauenburg

Kapteinen på Marina Lauenburg var av det fåmelte slaget.

Det var trivelig å rusle bortover langs den brosteinsbelagte Ebstrasse. Og mye mer behagelig enn da jeg kjørte der kvelden før. Med bobil på brostein hører du virkelig hva du har i skuffer og skap. Langs elven lå det flere båter, både tusristbåter, slik som den du ser på bildet øverst. En staselig gammel hjuldamper. Det var også flere av disse karakteristiske fraktbåtene som vi ser på flere av de tyske elvene. Lange og smale med et lite hus bakpå der skipperen og familien bor.

En av de lange og smale fraktbåtene på vei vestover

En av de lange og smale fraktbåtene på vei vestover

Elben har vært rammet av flere store flommer, og dette flommerket viser hvordan vannstanden har vært ved de største flommene. Den nest største var nå i 2013, og faktisk har fire av de ti største flommene vært etter år 2000. Det er tydelig at det er klimaendringer på gang.

Flommerket som viser de største flommene. 2013-flommen er det nest øverste

Flommerket som viser de største flommene. 2013-flommen er det nest øverste

Idylliske hus på veien opp mot den nyere delen av byen.

Idylliske hus på veien opp mot den nyere delen av byen.

På veien oppover til den nyere delen av byen går bebyggelsen gradvis over fra de gamle husene til mer moderne bygg. Oppe på høyden er det en flott utsikt over Elben og området rundt. Dessverre var det tåkedis denne morgenen, så det var ikke så langt man kunne se.

Fin utsikt fra Fûrstengarten

Fin utsikt fra Fûrstengarten

I Fürstengarten som parken der oppe heter er det et rikt utvalg av trær, busker og planter. Den reneste botansk hage, og et yndet turområde for både fastboende og turister.

Et kirsebærtre i Fûrstengarten

Et kirsebærtre i Fûrstengarten

Lauenburg er absolutt et sted å svinge innom om man er på disse kantene. Om ikke annet for å rusle en tur i Fûrstengarten, eller på en av de svingete veiene mellom ny og gammel bydel

Det lysnet i skogen

Det lysnet i skogen