Velg en side
Casa Pinet – Den siste kommunist

Casa Pinet – Den siste kommunist

Casa_Pinet-8

Ett av de mest spesielle spisestedene jeg har besøkt fant jeg i den lille landsbyen Taberna. Bli med inn på Casa Pinet.

Det er mye spennende å oppleve rundt på Costa Blanca. En liten biltur unne de hårdtrakkede turistløypene finner vi en fantastisk natur. Og en rekke små landsbyer med trange gater og gode spisesteder med tradisjonell spansk mat. En dag jeg og Rolf, en annen kar på campingen, kjørte en tur oppe i fjellene kom vi til den lille landsbyen Taberna. Der så jeg et skilt med Restaurante Casa Pinet på, og husket på at noen nevnte denne for meg. Den måtte vi sjekke ut.

Casa Pinet

Tarbenas eldre garde diskuterer dagens emne i solveggen

Det er trange gater i Taberna, så selv med vår lille Fiat 500 var det enklest å parkere utenfor sentrum. Vi gikk ned noen gater, og fant lett restauranten. Utenfor i solveggen satt noen eldre karer og koste seg i solveggen og det var en riktig idyllisk stemning der. Hva karene i solveggen diskuterte er ikke godt å si, men det skulle ikke forundre meg om det var politikk. Casa Pinet er kjent som et samlingssted for politiske aktivister godt ute på venstresiden, og innehaveren Jeronimo Pinet er den ivrigste av dem alle. Den aldrende mannen med en arm er kjent for sine flammende taler der kommunismen fremstilles som løsningen på alle utfordringer. Pinet har samlet en rekke gjenstander og bilder, og det er ikke mange steder veggen er synlig. Her er portretter av Che Guevara, Lenin, Willy Brandt og andre kjente og ukjente politikere og aktivister i skjønn forening.

Casa Pinet

Che Guevara og Willy Brandt er blant de mange som har sine portretter i Casa Pinet

Casa Pinet

Det er ikke mye ledig veggplass i Casa Pinet

Casa Pinet

Bilder og gjenstander, alt med et klart politisk budskap

Når vi besøkte Casa Pinet var ikke sjefen sjøl tilstede, men sønnen tok imot oss, og serverte en velkomstdrikk rett i munnen fra skinnflaska. En fantastisk treffsikkerhet med innpå en meter lang stråle. Menyen består av tradisjonelle retter med ulike pølser, paella og lammekjøtt som det fremtredende. Mens vi ventet på maten ruslet vi rundt og studerte bilder, plakater og gjenstander. Her var det mye rart å se på. Mange av bildene hadde personlige hilsener. Både Fidel Castro og Nelson Mandela blant andre hadde vist sin støtte til Pinet. Og ca hver halvtime ble Internasjonalen avspilt over høyttaleranlegget.

Klikk for Video

Maten var nydelig, og vi spiste oss gode og mette. Til forrett fikk vi en salat, og et utvalg av lokale pølser. Hovedretten var lammekoteletter med en nydelig smak. Det sies at lammekjøttet her i Spania er naturlig krydret, siden sauene går i fjellet og spiser mye urter. En fin opplevelse var det absolutt, så er du i området bør du svinge innom Tarbena og Casa Pinet.

Casa Pinet

Servitøren var utrolig treffsikker når han skjenkte velkomstdrinken rett i munnen fra skinnflaska

Casa Pinet

I baren satt de lokale og koste seg. Legg merke til pølsene over kjøkkenet i bakgrunnen

Casa Pinet

En spesiell men hyggelig restaurant

 

 

Mandelblomstring i Jalóndalen

Mandelblomstring i Jalóndalen

DSC_5441I går ble det en liten biltur. Samen med en annen kar på campingen kjørte jeg opp i Jalóndalen for å se på mandelblomstringen

Det første vårtegnet her på Costa Blanca er at mandeltrærne blomstrer. Normalt skjer dette i midten av februar, men i år er det så mild vinter at det begynte allerede i januar. Nå står trærne i full blomst over alt, og ett av de fineste stedene å oppleve dette er i Jalóndalen.

Mandeltrærne har både hvite, rosa og røde blomster

For å komme dit måtte vi kjøre litt nordover fra Albir, og svinge av hovedveien litt nord for Calpe. Vi hadde ikke kjørt langt før de første store klyngene av mandeltrær viste seg, og det ble bare fler og fler etter hvert som vi kjørte. Det var et spesielt landskap innover der, med litt kupert terreng i dalbunnen, og høye fjell på sidene. Fine veier var det også, noe som tydeligvis var populært blant syklistene. Jeg har ikke tall på hvor mange syklister vi så på turen, både enkeltvis og i store grupper.

jalondalen

Et par av de mange hundre syklistene vi møtte på turen.

Fra byen Jalón (eller Xaló som det skrives på valiensiansk) stiger veien opp i fjellene, og vi fikk oppleve en fantastisk utsikt. Like før vi nådde veiens høyeste punkt, ca 550 moh var det anlagt en liten rasteplass med en stor steintavle som viste navnene på byene og fjellene vi så. Selv om det også denne dagen var litt dis i luften kunne vi se helt ut mot kysten.

Jalondalen

Flott utsikt fra oppe ved Coll de Rates

På utkikkspunktet var en stor steintavle som imformerte om navnet på byene vi så.

På utkikkspunktet var en stor steintavle som imformerte om navnet på byene vi så.

Vi lot oss imponere av den flotte naturen, men også av hvordan folk hadde dyrket opp de bratte skråningene ved å lage terasser og murer. Dette hadde gjort det mulig å dyrke både mandeltrær og andre vekster i det skrinne jordsmonnet. Det er nok mange slitne og krokete rygger som ligger bak disse byggverkene.

Jalondalen

Noen av de imponerende skråningene med oppbygde murer og terrasser

Jalondalen

Det var ikke bare mandeltrærne som blomstret.