Velg en side
Fra Andalucia til verdens ende

Fra Andalucia til verdens ende

DSC_6218

Helt fra jeg i gamle dager hørte Edmund Bakken og hans vidløftige tur til De Andalusiske Sletter med motorsykkel og sidevogn har jeg hatt lyst til å oppleve dette området. Nå var tiden inne.

Jeg forlot Torre del Mar på lørdag morgen, og satte kursen opp mot Sevilla og de berømte slettene jeg husket fra Reiseradioen på 70-tallet. Etter å ha forsert et område med kupert terreng kom jeg inn på det åpne landskapet. Helt flatt så langt øyet kunne se. Området ligger på mellom 5-600 meter over havet og består av et frodig jordbruksareal. Store jorder med dyrking av både grønnsaker og vindruer såvidt jeg kunne se. Allerede nå i mdten av April var det grønt og frodig, og voksten var godt i gang.

Flatt landskap, med noen fjell lengst mot øst

Flatt landskap, med noen fjell lengst mot øst

Store landbruksområder på De Andalusiske Sletter.

Store landbruksområder på De Andalusiske Sletter.

Ved Sevilla møtte jeg et kraftig regnvær, men det roet seg heldigvis ned til jeg nærmet meg grensen til Portugal. Der kjørte jeg inn i den første lille landsbyen som heter Castro Marim. Der ligger det en bobilparkering som tydeligvis var meget populær. Det var én ledig plass, og den tok jeg.

Bobilparkeringen i Castro Marim

Bobilparkeringen i Castro Marim

Castro Marim er en liten landsby, men trolig strategisk viktig mot grensen til Spania, rett ved grenseelven Guadiana. På høyden ved landsbyen tronet en diger borg, så her har det nok vært aktivitet i lange tider.

Borgen i Castro Marim var vakkert opplyst på kvelden

Borgen i Castro Marim var vakkert opplyst på kvelden

I rundkjøringen inn mot byen passet denne ridderen på oss

I rundkjøringen inn mot byen passet denne ridderen på oss

Fra Castro Marim kjørte jeg langs kysten vestover. Det er tydelig at Portugal er et fattig land sammenlignet med Spania. Veiene er dårlige, og husene så stusselige ut. Jeg kjørte til en by som heter Olhao, der mange nordmenn tilbringer vinteren. Jeg tok en runde på campingen, og den så helt grei ut, men ikke samme standard som jeg var vant til på La Colina. Sikkert greit nok for en kortere periode, men jeg hadde nok ikke villet overvintre her.

Camping Olhao

Camping Olhao

En fargerik kirke i Olhao sentrum

En fargerik kirke i Olhao sentrum

Neste stopp var Sagres, som ligger helt ute på det sørvestre hjørnet av Portugal. Her trodde man lenge at det var verdens ende. Naturlig nok siden klippeveggene stuper seg rett ned i havet, og det er ikke land i sikte så langt man ser. Etterhvert fant man jo som kjent ut at jorden er rund, men jeg forstår godt de gamle portugiserne

De bratte klippeveggene ser ut som om jorden er revet tvert av.

De bratte klippeveggene ser ut som om jorden er revet tvert av.

Rett ut for byen Sagres er det en landtunge som strekker seg ut. Der er det et stort festningsanlegg fra 1500-tallet som er delvis intakt og restaurert. Et fint område som tydeligvis er mye brukt til rekreasjon

Inngangen til festningen

Inngangen til festningen

Mange folk gikk turer rundt på det store området, og noen dristige sjeler utfordret skjebnen ved å fiske fra ute på kanten av stupet. Jeg så ingen som tok fisk, så om det var for matauk, eller for å tøffe seg er jeg usikker på.

Dristige fiskere

Dristige fiskere

Ytterst på området er det flere grotter, trolig skapt på samme måte som jettegrytene vi kjenner fra Norge. De gikk helt ned til sjøen, og når bølgene slo kjente man tydelig lufttrykket som kom opp.

Her er det bygd en labyrint rundt den ene grotten. Over grotten er det lagt en stålrist, så når du står på den kjenner du lufttrykket når bølgene slår.

Her er det bygd en labyrint rundt den ene grotten. Over grotten er det lagt en stålrist, så når du står på den kjenner du lufttrykket når bølgene slår.

Kanonene står parat, men trenger nok litt puss for å fungere igjen.

Kanonene står parat, men trenger nok litt puss for å fungere igjen.

Det helt ytterste punktet er fyret St. VIncent. Det er også mye besøkt, og mange souvenirselgere har boder der. Noen driftige tyskere har også stilt seg opp med en pølsevogn, og tilbyr den siste Bratwürst før Amerika.

Fyret på St.Vincent

Fyret på St.Vincent

Siste Bratwürst før Amerika

Siste Bratwürst før Amerika

Fra “Verdens ende” kjørte jeg oppover langs en mindre trafikkert vei. Mye skog og landbruksarelaer, men ellers et kjedelig landskap.

Kyr som beiter på frodig mark

Kyr som beiter på frodig mark

Jeg kjørte oppover til kystbyen Sines, og satte kursen innover i landet. Det var meldt dårlig vær i Portugal, så da tenkte jeg det var like godt å komme seg til Spania igjen. Overnattet i en by som heter Evora like ved grensen.

Evora, en fin og gammel by. Også denne med festning på toppen.

Evora, en fin og gammel by. Også denne med festning på toppen.

Inne i Spania ble jeg møtt av den velkjente oksen. Som jeg har skrevet tidligere var dette et reklameskilt for Brandymerket Veterano. De ble forsøkt fjernet for noen år siden, men en folkebevegelse satte seg opp og det endte med at de ble fredet som kulturminner. Så derfor pryder de fortsatt mang en bakketopp i Spania, og etikketen på brandyflaskene. Et vellykket eksempel på varemerkebygging.

Oksen, som man ser over alt i Spania

Oksen, som man ser over alt i Spania

Det var godt å komme på Spanske veier igjen. Selv om det er liten trafikk og forholdsvis gode veier bygges det nye veier i høyt tempo. Som her i et flott naturområde sørvest for Madrid

Her blir det ny bru.

Her blir det ny bru.

Nå er det stopp på en liten campingplass nord for Salamanca, og i morgen har jeg avtale med en spennende dame. Følg med.

Fra Costa Blanca til Costa del Sol

Fra Costa Blanca til Costa del Sol

DSC_6060
Mot midten av April er det oppbruddstemning på Camping La Colina. De fleste som har vært her i vinter drar hjem til Norge, men jeg tok motsatt vei.

Min opprinnelige plan var å tilbringe vinteren ett eller annet sted på Costa del Sol. Men jeg ville stoppe flere steder på tur nedover. Det gikk bra helt til jeg kom til Albir og La Colina. Der falt jeg til ro med en gang, og i stedet for en uke eller to ble det fem måneder. Det har vært en strålende vinter, og jeg har fått mange gode venner. Derfor var det litt vemodig når folk begynte å pakke og forberede hjemreisen. Men jeg håper vi treffes igjen til høsten.

Som vanlig hadde jeg ikke lagt opp noen rute, men hadde lyst til å svinge litt innover i landet. I grove trekk ble reiseruta slik som på dette kartet.

Her er reiseruta mi på første etappe.

Her er reiseruta mi på første etappe.

Mellom Alicante og Torrevieja ligger det store saltsjøer. Mange fugler utpå der, jeg tror det var flamingoer

Mellom Alicante og Torrevieja ligger det store saltsjøer. Mange fugler utpå der, jeg tror det var flamingoer

Jeg la i vei mandag 11. April, og kjørte lokalveien N332 nedover langs kysten forbi Alicante og Torrevieja, og ned til La Manga. Et artig sted som er bygd på en smal tunge ute i sjøen. Det ligger en bobilparkering like ved fyret utenfor byen, og der slo jeg meg til ro for natten. Trivelig og fredelig plass, og helt gratis å stå. Dog uten andre fasiliteter enn et lite toalett i tilknytning til en liten bar.

Bobilparkeringen ved fyret på La Manga

Bobilparkeringen ved fyret på La Manga

Solnedgang over den smale stripa som utgjør La Manga

Solnedgang over den smale stripa som utgjør La Manga

Fra La Manga la jeg kursen innover i fjellene. Det er jo artig å se noe annet en strender og badebyer også. Jeg kjørte innover fra Cartagena og kom opp i et flott landskap. Ikke så mye fjell som på Costa Blanca, men kupert terreng med mye jordbruksland.

Hva som dyrkes her er jeg ikke sikker på, men kasnkje Oliven?

Hva som dyrkes her er jeg ikke sikker på, men kanskje Oliven?

Turen gikk på fine veier i vakker natur. Jeg er imponert over veinettet i Spania. Fine og brede veier og med asfalt slett som et stuegolv. De har nok ikke problemer med telehiv og vårløsning slik som i Norge. Selv oppe i høydene bak Sierra Nevada var veiene av ypperlig standard.

Store og symmetriske åkere med trær. Legg merke til fjellene i Sierra Nevada i bakgrunnen. Fortsatt snø der.

Store og symmetriske åkere med trær. Legg merke til fjellene i Sierra Nevada i bakgrunnen. Fortsatt snø der.

Oppe i dette området finner vi også byen Guadix. Der bor mange i huler. Det ser ved første øyekast ut som vanlige hus, men bak fasaden er det gravd ut huler i bakken. Mange er også fint og moderne innredet med alle bekvemmeligheter. Årsaken er både for å få et behagelig klima, spesielt på varme somre, men sikkert også fordi det brukes mindre byggematerialer.

Det ser ut som et vanlig hus, men det er bare fasaden. Legg merke til pipene oppe i bakken

Det ser ut som et vanlig hus, men det er bare fasaden. Legg merke til pipene oppe i bakken

Neste overnatting ble også ved et fyr. Nemlig på havna i Almerimar. Der kan man kjøre helt ut på piren, og det er oppstillingsplass for 20-30 bobiler. Trivelig sted med flere restauranter innen gangavstand, og et yrende liv med surfere og kitere på stranda bortenfor.

Flott bobilparkering i Almerimar

Flott bobilparkering i Almerimar

Kitere i solnedgang

Kitere i solnedgang

Langs store deler av Costa Blanca er det store områder som det dyrkes frukt og grønnsaker på. For å holde det fuktig og unngå skadedyr gjøres det ofte i store plasttelt, nærmest som drivhus. Dette er ikke så veldig pent å se på, så etter å ha kjørt litt la jeg kursen opp i fjellene igjen.

Frukt og grønnsaker dyrkes i store plasttelt.

Frukt og grønnsaker dyrkes i store plasttelt.

Denne gangen kom jeg på fremsiden av Sierra Nevada. Noe av det samme landskapet som dagen før, men med litt mer bebyggelse. Det er utrolig hvordan man har etablert slike landsbyer oppe i fjellene. Det så ut som det bodde mye folk der også.

Små landsbyer klorer seg fast i skråningene

Små landsbyer klorer seg fast i skråningene

Her kom jeg også over en stor demning. En liten innsjø var etablert oppe i fjellet, og skaffet nok både vann og strøm til de større byene nede ved kysten.

Første blikk av innsjøen.

Første blikk av innsjøen.

 

Her er det sett fra demningen. Det er langt fra fullt. Det har vært en tørr vinter

Her er det sett fra demningen. Det er langt fra fullt. Det har vært en tørr vinter

Nede ved kysten igjen kjørte jeg helt ut mot sjøen igjen. Det ligger mange koselige byer langs kysten her, og en av dem er Nerja, der flere av mine venner har hus og leilighet. Ingen av dem var der nå, men jeg stoppet likevel og så meg litt rundt. Det var ingen egnete steder å stå med bobilen der, så oppholdet ble kort. Håper å kunne ta turen en annen gang når det er noen å besøke der.

Nerja. Den hvite byen

Nerja. Den hvite byen

En av campingene som er mye brukt av nordmenn er i Torre del Mar. En fin by med en lang sandstrand. Det er fint tilrettelagt slik at man kan gå eller sykle langs hele stranda i ca 7 km lengde. Langs stranda ligger det tett med barer og restauranter som også sørger for utleie av solsenger og madrasser. Her var det så koselig at jeg ble i tre dager.

Inngangen til Campingen

Inngangen til Campingen

Campingplassen ligger helt i enden av byen, med bare 50 meter å gå til stranden. Standarden på campingen er så som så, med trange plasser med grusdekke. Det var heller ikke tilkobling til vann og avløp, slik jeg nå var vant til på La Colina. Sanitæranlegget var rent og OK, men det fristet ikke å bruke hverken toaletter (uten toalettsete) eller dusjene. Heldigvis har jeg det i bilen, og for bare noen netter var det ikke noe problem med manglende tilkobling. Prisen var slik midt på treet, ca 18 euro pr døgn uten strøm.

Dette ble stamrestauranten min på stranda. Lå på solseng noen timer og avsluttet med en Mojito

Dette ble stamrestauranten min på stranda. Lå på solseng noen timer og avsluttet med en Mojito

Fin strand i Torre del Mar

Fin strand i Torre del Mar

Fra Torre del Mar gikk turen videre til Portugal. Det skal jeg fortelle om en annen gang. Følg med.

Altea – en vakker by

Altea – en vakker by

IMG_4911

Nabobyen til Albir heter Altea, En koselig by med en fin strandpromenade og en levende gamleby.

Albir henger nesten sammen med Albir, og det er fint å sykle borover langs stranden. Fra campingen og bort er det ca 6 km, så det er en fin tur. Jeg pleier ofte å sykle bortover og spise lunsj på en av fortausrestaurantene nede ved stranda.

Altea

Her skal det bli fin ny strand

Altea

Fine lekeplasser og grøntarealer langs stranden.

Stranda er under ombygging for tiden, og det ser ut til å bli en flott badestrand når det blir ferdig.

Altea

Utsikt sørover mot Albir.

Kirken med sine blå kupler er et lett synlig landemerke i Altea

Kirken med sine blå kupler er et lett synlig landemerke i Altea

Altea

Interiøret i den vakre kirken.

Gamlebyen ligger på en høyde over byen, med et virvar av trapper og smale gater. På toppen troner den gamle kirken med sin karakterisitske blå kuppel. På og rundt kirkeplassen ligger det en rekke restauranter, og det er en litt pussig følelse å sitte nærmest på kirketrappa med et glass øl eller vin.Oppe i gamlebyen er det flott utsikt i alle retninger. utover sjøen ser du både mot Calpe med den lett gjenkjennelige klippen, og mot Albir med fyret og radiomastene som landemerker. Innover landet ser du mot Sierra Bernia og Alfaz del Pi.

Altea

Det er mange flotte torg og utsiktspunkter i gamlebyen

Altea

Utsikt mot nordvest med klippen i Calpe midt i bildet

Foruten restauranter er det også en rekke butikker i gamlebyen. Hovedsakelig kunst og håndverk, men også en del klær. Det er et yrende liv i gatene, ikke bare med turister men også av lokale spanjoler.

Altea

Smale gater med mange koselige butikker.

Det er også verdt å ta turen ut på moloen til fiskerhavna. På formiddagen er det full aktivitet med lossing av fisk og klargjøring av utstyr.

Altea

Båter i fiskerhavna

Altea

Reparasjon av garn må også gjøres.

 

Søndagstur til Benidorm

Søndagstur til Benidorm

Benidorm

Albir er en stille og rolig by, men vil vi ha litt storbyfølelse er Benidorm bare noen kilometer unna.

Til Benidorm er det mulig å både gå og sykle, det er bare ca 4 km fra campingen og ned i sentrum i Benidorm. Der er det et yrende liv nærmest døgnet rundt, og det mangler ikke på tilbud av noe slag. Beidorm har ca 70.000 fastboende, men besøkes av innpå en halv million turister hvert år. Svært mange av turistene i Benidorm er britiske, noe som gjenspeiler seg både i butikkene og ikke minst restaurantene. Det er hele kvartal med britisk-inspirerte restauranter og barer.

Benidorm har to lange strender som fronter hele byen, Poniente og Levante. Levante er den med størst folkeliv, og her ligger restaurantene tett i tett langs promenaden. Her er det noe for enhver smak, fra enkle tapasrestauranter til mer eksklusive med duk på bordet og kelnere med hvite jakker. Nede på stranda ligger solsengene tett i tett, og badevaktene holder våkent øye med de badende.

Benidorm

I området mellom de to strendene ligger den eldste bebyggelsen i Benidorm. Der finner du både butikker, muséer og ikke minst en rekke spisesteder med mer eller mindre autentisk spansk mat.

Det er et pulserende natteliv i byen, og ikke alt er like sømmelig. Det finnes nattklubber der du nærmest må ha smoking for å komme inn, og klubber der du egentlig ikke behøver klær i det hele tatt. Selv på blanke ettermiddagen kan du se mer lettkledde representanter for nattelivet ute på gaten, som her utenfor en av klubbene på Levante-stranden.

Benidorm

Disse to prøvde å lokke inn folk til klubben, med det eldste trikset i boka

Noe som tydeligvis falt i smak for et ikke helt ungdommelig publikum

Noe som tydeligvis falt i smak for et ikke helt ungdommelig publikum

Mange steder langs stranda er det underholdning av ymse slag, ofte med levende musikk. Blant annet kom jeg over denne spreke trioen som leverte et forrykende Blues-Brothers show. Såvidt jeg forsto var det far, sønn og barnebarn som opptrådte sammen.

Det er alltid moro å rusle gatelangs i Benidorm og se på folkelivet. Ikke minst er det artig å se hvordan enkelte kler seg. Spesielt blant de britiske turistene er det tydeligvis helt greit å kle seg som en tenåring selv om man er både 40, 50 og 60 år. Det er heller ikke så veldig store hemninger når det gjelder alkoholinntak, så det kan være svært underholdende å bare sitte på en fortauskafe og observere.

Benidorm

Det er slett ikke nødvendig å være gangfør for å oppleve folkelivet i Benidorm. Elektriske scootere i flere varianter er svært utbredt. Her tandemversjonen.