Sardinia – ”Snarveien” over Middelhavet

Det er alltid morsomt å utforske nye områder, så når muligheten bød seg til å besøke Sardinia var det lett å bestemme seg.

Juni måned er høysesong for oss journalister i campingmagasiner. Da er det pressevisninger av nye bobiler og campingvogner hos de fleste produsentene i Europa. I siste halvdel av Juni skulle jeg først til Laika i Italia og Bürstner i Tyskland. I stedet for å kjøre frem og tilbake fra Norge med fly og leiebil, passet det bedre å kjøre med egen bil fra Spania. Spesielt siden jeg hadde en pressevisning i Barcelona litt tidligere i Juni. Jeg fikk da noen ekstra dager i Spania, før jeg satte kursen nordover.

Normalt sett ville jeg kjørt langs kysten av Frankrike og ned til Toscana, men for det første er jeg ikke spesielt glad i Frankrike, og for det andre liker jeg å prøve nye veier. Derfor så jeg på alternativet med ferge over Middelhavet. Valget falt på ruten mellom Barcelona og Porto Torres vest på Sardinia, og så fra Olbia på østkysten og inn til Livorno nord i Italia. Dermed hadde jeg en dag til å utforske Sardinia.

Fergen går fra Barcelona ved midnatt og bruker ca 12 timer over. Det er dermed tid til både en god natts søvn og noen timer på dekk. Jeg hadde tenkt å kjøre litt sydover og krysse over øya litt inne på land, men noen jeg snakket med på ferga anbefalte meg å kjøre nordkysten. Det viste seg å være et godt valg. Skikkelig idyllisk med fint landskap og flott utsikt.

Sardinia er nå en region av Italia, men har også vært under Spansk herredømme fra 1323 til 1708. I begynnelsen hadde de en stor grad av selvstyre uavhengig av Italia, men var til tross for gode naturressurser en fattig region. Øya ble hardt rammet under første verdenskrig, da mange av øyas menn ble kalt ut i krigen. Av en befolkning på rundt en million døde nesten 14000 i kampene. Langt mer enn gjennomsnittet for det øvrige Italia. Ikke før etter andre verdenskrig kom Sardinia seg på fote igjen, og spesielt fra 60-tallet har øya hatt en stor utvikling både økonomisk og kulturelt.

Store landbruksområder ble tatt i bruk, og bygging av infrastruktur skjøt fart. I 1951 var det 4700 km vei på Sardinia, men allerede i 1961 var det over 10.000. Samtidig begynte turistene å strømme til, og turisme er nå en viktig del av Sardinias økonomi i tillegg til landbruk og industri. Øyas varierte natur og rene vann er kvaliteter som turistene etterspør. Det er også mange former for aktiviteter tilknyttet turismen på Sardinia. Riding, seiling, golf og klatring, og ikke minst et stort tilbud av gårdsturisme. Det er godt utvalg av overnattingsmuligheter på øya, fra enkle campingplasser til luksuriøse hoteller.

Jeg kjørte som nevnt langs nordkysten fra Porto Torres til Olbia. Det er 16-17 mil, og perfekt for en rolig dagstur. Veien går både helt ute ved kysten og litt inne i landet, og er meget variert. Veistandarden er tålelig grei, men en del grov og hullete asfalt.

Det var imidlertid en del veiarbeid på gang, så veistandarden blir nok bedret i tiden fremover. Veien gikk innom flere koselige småbyer med mulighet for en spasertur og en matbit.

Spesielt vil jeg nevne Castelsardo som med sine fargerike hus tett i tett oppover fjellsiden ga meg en følelse av Cinque Terre. Rett utenfor byen finner man også en svært spesiell stein, formet som en elefant. Det sies at den i sin tid har løsnet fra fjellet ovenfor og trillet nedover, og at erosjonen har formet den til den formen den har i dag.

Det er også mange fine badestrender langs nordkysten, og på varme sommerdager kryr det av folk her. Hoteller, campingplasser og spisesteder finnes også i rikt monn. Det er også mange muligheter for å parkere bilen og gå seg en tur i det flotte landskapet.

Et område på den nordøstlige kysten av Sardinia kalles Costa Smeralda, og er spesielt populært blant de rike og berømte. Dette er regnet som det dyreste området i Europa med huspriser opp over 100 millioner norske kroner.

Havnebyen Olbia har en stor betydning for kommunikasjon med Italia. Flere fergeselskaper har anløp her, i tillegg til cruisebåter og transportskip. Herfra kan man ta ferge til flere destinasjoner fra Roma i Sør til Genova i nord.

Det er også en rekke fergeruter fra Arbatax midt på østkysten og fra hovedstaden Cagliari helt sør på øya. Sardinia er derfor lett tilgjengelig med bil fra det meste av Italia inkludert Sicilia. Et alternativ kan være å kjøre ned hele Italia og så ta ferge opp til Cagliari og utforske hele øya.