Velg en side
Brann

Brann

På litt over en uke har vi blitt vitne til to store branntragedier her i landet. Først i lærdal, så i Flatanger, og i skrivende stund kommer meldingene om en ny stor brann på Frøya. I Lærdal ble over 30 hus lagt i aske, men iherdig innsats hindret brannen i å bli enda større. I Flatanger spredde brannen seg over et mye større område på grunn av sterk vind og tørr bakke.

Slike nyheter gjør at tankene mine går tilbake til den grufulle novembernatten i 2009, når jeg selv opplevde brannmarerittet. Jeg føler sterkt med innbyggerne i Lærdal og Flatanger, og kan godt forestille meg hvilken situasjon de nå står midt oppe i. Sorg over å ha mistet alt de hadde, men samtidig en lettelse for at de har liv og helse i behold. De har en hard tid foran seg med å bearbeide tapet, skaffe seg de nødvendigste ting og tenke fremover.

Sterk vind

Kombinasjonen tørt vær og sterk vind bidro sterkt til at brannene i Lærdal og Flatanger spredde seg raskt. Det var vind her også den natten det brant her, men her var retningen gunstigere. Sammen med iherdig innsats fra brannvesenet som etter hvert fikk forsterkninger fra Fredrikstad ble det kun sviskader og noen sprukne vindusruter på de to nærmeste husene. En spredning ville vært katastrofalt, her som husene står tett i tett. Det var vondt å ligge på sykehuset og ikke vite hva som skjedde. Derfor var det en lettelse når jeg utpå natta fikk vite at nabohusene var berget, selv om huset vårt hadde brent ned.

Dagen derpå

Mye omsorg

Å komme tilbake dagen etterpå og se ruinhaugen var en vond følelse. Heldigvis var det mye trøst å få både av naboer, familie og venner. Brannen hadde gjort inntrykk i lokalsamfunnet, og mange tilbydde oss både husrom og annen hjelp. Selv om jeg hadde bodd her bare noen få måneder opplevde jeg stadig at folk tok kontakt og lurte på hvordan det gikk, og om de kunne hjelpe med noe. Dette er en av de store kvalitetene med å bo i et lite lokalsamfunn. Folk tar vare på hverandre og viser omsorg i vanskelige situasjoner.

De små ting

Heldigvis gikk forsikringsoppgjør og gjenoppbygging greit, og et års tid senere kunne jeg flytte inn på nytt. Men brannen hadde helt klart gjort noe med meg. Jeg har blitt mer var for lyder og lukter, og tar mine forholdsregler før jeg går til sengs. Er veldig påpasselig om jeg brenner levende lys, og dobbeltsjekker at alt er i orden før jeg forlater et rom. Jeg passer også på å ha mobiltelefon og briller lett tilgjengelig på soverommet. En drøy uke uten briller var slett ikke enkelt.  Å miste alt man har av eiendeler er også trist, spesielt ting det knytter seg mange minner til. Det som skapte det største savnet var likevel de små tingene vi tar som en selvfølge at vi har tilgjengelig. Jeg husker godt en av de første kveldene jeg var innlosjert i min midlertidige leilighet. Jeg så at neglene mine var lange, og gikk ut på badet for å klippe dem. Der var det selvsagt ingen negleklipper, og at jeg manglet en slik ubetydelig og hverdagslig ting skapte en reaksjon. Jeg innrømmer gjerne at det kom noen tårer den kvelden. Det viser at det ikke nødvendigvis er de mest kostbare tingene man har sterkest følelser for.

Vær forberedt

Jeg håper at jeg slipper å oppleve en slik brann igjen, men det er likevel et faktum at det årlig brenner ca 1700 boliger i Norge. Mange kunne vært unngått om man tenker mer på brannsikkerhet. Mange boliger har røykvarslere som ikke virker eller er feil plassert. Noen har ikke røykvarsler i det hele tatt. En stor del av brannslukkerne i Norske hjem er ikke vedlikeholdt, og svært få har en rømmings- og slukkeplan. Jeg oppfordrer alle til å sjekke sin egen bolig, og være forberedt om det skulle oppstå en brann. Og viktigst av alt er å gjøre tiltak og vise omtanke slik at man reduserer risikoen for brann. Både her og i Lærdal gikk det bra med folk, men det er likevel rundt 60 personer som omkommer i brann her i landet hvert år. Tenk brannsikkerhet i hverdagen.

WordPress

WordPress

Det finnes flere gode publiseringsverktøy for nettsider. De mest brukte er Joomla og WordPress. Jeg har brukt begge, men heller nå mer over til å bruke wordpress. Det er enkelt å sette seg inn i, og har tusenvis av utvidelser som lar deg bygge nettsiden med en rekke nyttige funksjonaliteter.

Utseendet bestemmes av en desigmal, og WordPress kommer som standard med 4 slike maler (eller themes som det kalles) som standard, men du kan velge mellom over 2000 maler som ligger fritt tilgjengelig. For å få litt sprekere utseende, og mer funksjonalitet kan det være lurt å se på maler som man må betale for. Her finnes det mange leverandører og betalingsløsninger. Noen selger maler enkeltvis, men andre har en abonnementsordning der du for en fast sum får tilgang til alle malene denne leverandøren har.

Jeg har sjekket mange ulike leverandører, men har nå havnet på en som har et meget godt utvalg i elegante og brukervennlige maler. Betegnende nok heter de Elegant Themes. Pr i dag har de 87 maler, som alle kan tilpasses i større eller mindre grad. Denne nettsida er bygd på deres nyeste mal som heter Divi. Den er deres kraftigste og mest avanserte mal til nå, og har utrolig mange muligheter for individuell tilpassing. Det jeg liker best med den er oppbygging med seksjoner og moduler som lar deg plassere innhold der du ønsker det. De har også en rekke gode instruksjonsvideoer som du som abonnent hos dem får tilgang til. Der blir du trinn for trinn forklart hvordan du kan bruke de ulike funksjonene.

Med stadig flere som bruker nettbrett og mobiltelefon på internett er det viktig at nettsiden fungerer på en god måte også på disse enhetene. Det kalles responsiv design, og vil si at nettsiden endrer utseende avhengig av skjermstørrelsen. En nettside kan derfor fremstå ganske annerledes på en mobiltelefon sammelignet med en stor PC-skjerm. Jeg synes Elegant Themes sine responsive maler gjør dette på en god måte.

Skal du oppgradere din wordpress-side, eller bygge en ny vil jeg absolutt anbefale deg å ta en titt på Elegant Themes

Marin forsøpling

Marin forsøpling

Hytta Ocean Hope på Storesand - Hvaler

Hytta Ocean Hope på Storesand – Hvaler

Sommeren 2011 hadde jeg et vikariat i Skjærgårdstjenesten her på Hvaler. Det var en nyttig erfaring å ta med seg videre. Foruten at det var en trivelig arbeidsplass ble jeg godt kjent i skjærgården, og lærte mye om forvaltningen av vår kystnatur.

En viktig arbeidsoppgave var å rydde strendene for skrot som var drevet i land i løpet av høst og vinter. Med en kystlinje på hele 691 km sier det seg selv at vi ikke kunne rekke over alt, så det ble fokusert på bukter hvor man erfaringsmessig vet at det samler seg mye skrot. Spesielt fokus hadde vi på nasjonalparken, og friområder med mye besøk. I løpet av noen uker på våren samlet vi inn ca 500 sekker med småavfall, og en betydelig mengde større gjenstander som oljekanner, fiskekasser og garnrester.

Det er mange kilder til forsøpling. Noe kommer i kloakken som går ut i vassdragene, noe blåser ut fra land, men mesteparten kommer nok fra aktivitet på og ved sjøen. Det kan være lett å hive en tomflaske eller et engangsbestikk over bord, men få tenker over hvor mye det blir av dette til slutt. Heller ikke hvor lang tid det bruker på å brytes ned. Her er det spesielt plast som er et problem. Plasten brytes aldri helt ned, men slites etter hvert opp i små partikler. Dette betegnes som mikroplast, og havner før eller senere som mat til fisk og sjøfugl. Siden plasten ikke kan fordøyes blir det ofte liggende i mage- og tarmsystemet og fører til forstoppelse og død. Plast inneholder også mange farlige kjemikalier, som ikke bare skader de skapningene som først får det i seg. Det går videre i næringskjeden og finnes igjen i maten som kommer på ditt og mitt bord.

For å sette fokus på marin forsøpling har det i vår blitt bygd en hytte midt på Hvalers fineste badestrand, Storesand. Den er utelukkende bygd av skrot som har drevet i land på strendene her på Hvaler, og for en stor del samlet inn av mine tidligere kolleger i Skjærgårdstjenesten. Reisverket er av rekved, tak og vegger er dekket av oppskårne plastkanner, og ellers er hytta dekorert med et utall små og store gjenstander.  Det er kunstneren Solveig Egeland som står bak prosjektet, som er en av foreløpig 3 slike hytter. Hun har hatt god hjelp av skoleklasser og andre frivillige til å sortere og tilpasse materialene. Tanken er at folk skal kunne besøke hyttene, og kanskje overnatte i dem. I fred og ro kan de reflektere over hvor søppelet kommer fra, og hva som skjer med det. Hvem eide denne skoen som henger på veggen? Hvor falt denne fiskekassen over bord? Hvor lenge har denne oljekanna drevet rundt i havet? Forhåpentligvis blir vi mer obs på hvor vi kaster fra oss søpla, selv om mye havner i havet uten at vi er klar over det.Det er faktisk bare rundt 15% av avfallet som til slutt havner på land. En tilsvarende mengde flyter rundt i havet, mens resten synker ned på havbunnen. Det er beregnet at 36000 tonn søppel havner i havet hvert år, bare i Norge. På verdensbasis anslår man 6,5 millioner tonn. Dette er allerede et problem, og noe må gjøres før det er for sent. Allerede nå dør eller skades rundt 100.000 sjøpattedyr, en million sjøfugl og et stort antall fisk rundt om i verdens hav. Mange av dem med store smerter.

Selv om man etter hvert begynner å sette fokus på marin forsøpling er det naivt å tro at man skal bli kvitt denne forsøplingen. Det må settes fokus på produksjonen av blant annet emballasje. Her må man finne materialer som lettere kan brytes ned i naturen, og som ikke innholder giftige stoffer. Man må tenke lengre enn at produktene skal fylle sin opprinnelige oppgave, men også at de skal kunne destrueres eller gjenvinnes. Også den delen av søppelet som ikke havner i ordinær avfallshåndtering. Plast bruker flere hundre år på å brytes ned, og bør unngås i produkter som kan tenkes å havne ute i naturen.

Selv om bare en liten del av søppelet er ting som jeg og du kaster fra oss på bryggekanten eller ute i båten, betyr det ikke at vi skal ta lett på problemet. En sigarettsneip for eksempel bruker inntil 5 år på å brytes ned, og inneholder stoffer som er farlige for en eventuell fisk som tror det er mat. Plastposen som blåste over bord under frokosten bruker 10-20 år på å brytes ned, og plastflasken inntil 450 år. Hvis alle gjør en liten innsats så nytter det.