Velg en side
Camping Les Medes – Costa Brava

Camping Les Medes – Costa Brava

DSC_5157

Etter å ha kjørt over 5000 kilometer gjennom Europa på 6 uker var det på tide å roe ned litt. Det gjorde jeg på Camping Les Medes ved kysten av Costa Brava

Camling Les Medes ligger ved den lille byen Estartit litt nord for Girona. Det var tydelig at sesongen var på hell her i begynnelsen av November. Dette var en av svært få plasser som fortsatt var åpent  Bare en snau fjerdedel av plassen var i bruk, og et arbeidslag var i full sving med å klippe ned trærne som ga skygge over plassene. Men for meg var det helt ideelt å finne en slik fin plass med fred og ro. Plassen så ut til å være forholdsvis ny, men den er faktisk anlagt allerede i 1968. De nåværende eierne kjøpte plassen i 1984, og har jevnlig pusset opp og fornyet plassen.

Litt små plasser, og lett å skumpe borti et tre

Litt små plasser, og lett å skumpe borti et tre

Det er ca 180 plasser for campingvogner og bobiler på plassen, og alle har mulighet for fast tilkobling av vann og avløp. i tillegg er det selvsagt også strøm, som er standard på 6 amper, men kan oppgraderes til 10 eller 16. Det eneste negative er at plassene er litt trange, og det er lett å skubbe borti et tre når man skal lirke seg på plass. Det er også grusdekke på plassene, noe som ikke er av det mest renslige. Her må man ta av seg skoene ute.

Et arbeidslag var i full sving med å beskjære trærne. Spansk effektivitet. 4 mann som klipte 10-12 trær om dagen

Et arbeidslag var i full sving med å beskjære trærne. Spansk effektivitet. 4 mann som klipte 10-12 trær om dagen

Disse små ulempene oppveies imidlertid av alt det positive. For å ta ankomsten først så møtes man av et romslig resepsjonsområde der man kan parkere og få utdelt kart og informasjon om plassen av det hyggelige vertskapet. Etter å ha gått seg en runde og funnet plassen man ønsker er det bare å ordne registrering og komme seg på plass. De før nevnte trærne gir god skygge på sommeren, men nå i November var de beskåret slik at man kunne nyte solen.

Flotte sanitæranlegg. Rent og pent med grønne planter

Flotte sanitæranlegg. Rent og pent med grønne planter

Egen avdeling for de minste gjestene

Egen avdeling for de minste gjestene

Sanitæranleggene (det er to av dem) er i frittstående bygg på plassen. Moderne og tiltalende, og ikke minst rene. Damer på ene enden og herrer på andre. I midten en lang oppvaskbenk, og grønne planter gjør det ekstra delikat. De minste har sin egen avdeling med fargerike dusjer, oppbygd slik at mor eller far kan hjelpe til med dusjingen. Rikelig med varmt vann, og heldigvis ingen poletter.

Butikken rett frem, restaurant til venstre

Butikken rett frem, restaurant til venstre

I tlknytning til resepsjonen ligger det en restaurant, som nå i lavsesong hadde en begrenset meny. Servitøren var imidlertid like hyggelig, og ølet var godt og kaldt. Ved siden av ligger det en butikk der man hver morgen får kjøpt nybakt brød, i tillegg til et greit utvalg med matvarer og rekvisita.

Flott basseng, med egen bar.

Flott basseng, med egen bar.

Et svømmebasseng er det også på plassen, velstelt og rent det også. Nå var det avstengt, men i stedet var det oppvarmet innendørs basseng i eget bygg. Dette bygget inneholder også noen utleieleiligheter.

Utleieleiligheter i andre etasje

Utleieleiligheter i andre etasje

Videre er det en egen plass for tømming av tankene på bobiler. Der finner man også en vaskeplass med både høytrykkspyler og støvsuger. Det er det ikke mange campingplasser som har.

Egen vaskeplass med høytykkspyler og støvsuger

Egen vaskeplass med høytykkspyler og støvsuger

Plassen ligger litt øde til ute på et landbruksområde, men det er bare en kilometer bort til stranden. 5 minutter på sykkel. En flott sandstrand og et lite tettsted (Els Griells) med ferieleiligheter, noen butikker og restauranter. Et par kilometer bortover stranden ligger byen Estartit med et bredt utvalg av butikker og spisesteder. Ute i sjøen ligger de karakteristiske Medes-øyene som har gitt campingplassen sitt navn. I sesongen kan man ta båt dit ut. Det er også et flott område for snorkling og dykking.

Langs strandpromenaden mot Estartit

Langs strandpromenaden mot Estartit

Medes-øyene

Medes-øyene

Camping Les Medes er et ypperlig sted å stoppe på om man er på vei til eller fra Spania på overvintring. Det er også mange som tilbringer hele vinteren der, men de fleste foretrekker å reise lengre sør. Det var ingen nordmenn der når jeg bodde der andre uka i November. Derimot var det flere Nederlendere og Belgiere. Franskmenn og Tyskere var det flere av, og Engelskmenn var også representert.

Vaskerommet med nye maskiner med automatisk dosering av vaskemidler

Vaskerommet med nye maskiner med automatisk dosering av vaskemidler

En flott og avslappende uke på Les Medes.

En flott og avslappende uke på Les Medes.

Prisene er ikke blant de laveste, men tatt i betraktning den høye standarden føles det rimelig. I lavsesong koster det fra ca 25 Euro for bil/vogn med 2 personer pr døgn inkl strøm, men med ACSI-kort slipper du unna med 18 Euro.

Barcelona

Barcelona

P1060243I helgen har jeg vært i Barcelona. En storby som har litt av hvert å by på. Og jammen traff jeg kjentfolk der også.

Jeg har ligget på en campingplass litt lengre nord noen dager, men på lørdag morgen satte jeg kursen sørover til Barcelona. To av mine søskenbarn med familie var nemlig i byen for å besøke sønnen til den ene, som studerer der. Jeg hadde funnet en parkeringsplass nede ved havnen der det visstnok skulle være mulig å stå med bobil, men det viste seg å ikke stemme. Heldigvis hadde jeg sett meg ut et par andre plasser, og på neste var det full klaff. Plassen lå like ved MNAC – Museu Nacional d’Art de Catalunya, og derfra gikk det rulletrapp rett ned mot Placa Espanya.

Rulletrapp til byen var en grei løsning. Dessverre hade den sluttet å gå når jeg skulle tilbake utpå natta. :(

Rulletrapp til byen var en grei løsning. Dessverre hade den sluttet å gå når jeg skulle tilbake utpå natta. 🙁

Dermed var jeg midt i sentrum, og klar for å utforske byen. Jeg tok like greit en sightseeing-buss, noe som er en grei måte å gjøre seg kjent i en by på. Etter et par timer på bussen med noen stopp her og der peilet jeg meg inn på havneområdet der jeg møtte slektningene mine. Det ble en hyggelig lunsj og spasertur langs stranden før jeg gikk oppover til bilen igjen for å slappe av litt.

Et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde havnet i Dubai

Et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde havnet i Dubai

Hyggelig møte med to søskenbarn med fruer. De hadde også med seg "barna" med de ble ikke med på bildet.

Hyggelig møte med to søskenbarn med fruer. De hadde også med seg “barna” med de ble ikke med på bildet.

På kvelden gikk jeg nedover til byen igjen, og stoppet opp en stund og så på et flott lys- og vannshow i fontenen Magica de Montjuic som ligger mellom MNAC og Placa Espanya.

Flotte fontener foran MNAC

Flotte fontener foran MNAC

Jeg hadde dessverre ikke med meg kameraet denne gangen, men iPhone duger da både til foto og film det også.

Så møtte jeg slektningene igjen i leiligheten de hadde leid før vi gikk ut og spiste et nydelig måltid på Japansk restaurant. For første gang i livet dristet jeg meg til å smake på sushi, og det smakte ikke så aller verst. Problemet var å få det i seg, for kniv og gaffel ble vi selvsagt ikke utstyrt med.

Fontenene og MNAC i dagslys

Fontenene og MNAC i dagslys

På søndagen ble det ny sightseeing på formiddagen, denne gang med metroen. Jeg måtte jo bortom og se på kirka til Gaudi, men skrinla fort planene om å gå inn. Å betale 18 Euro for å stå som sild i tønne med hundrevis andre turister gadd jeg ikke.

Sagrada Familia. Gaudis livsverk som ble påbegynt i 1882 og forventes ferdigstilt i 2026

Sagrada Familia. Gaudis livsverk som ble påbegynt i 1882 og forventes ferdigstilt i 2026

Tok derfor banen ned til Placa Catalunya og ruslet litt på hovedgaten La Rambla før jeg fant ut at det var nok storbyliv for denne gang. Som en landsens gutt trives jeg best på mindre steder. Jeg hadde nok ikke forestilt meg at det skulle være så mye folk på denne tiden av året, men det krydde av folk over alt.

Mye folk på La Rambla en søndag formiddag

Mye folk på La Rambla en søndag formiddag

Et stort politioppbud over hele byen

Et stort politioppbud over hele byen

Det var også et stort oppbud av politi. Om det skyldtes terrorangrepene i Paris fredag kveld, eller andre årsaker vet jeg ikke. Terorangrepet ble også markert på Placa Catalunya der det ble hengt opp plakater med hilsener, lagt ned blomster og tent lys.

Terrormarkering på Placa Catalunya

Terrormarkering på Placa Catalunya

Jeg opplevde Barcelona som en hyggelig og velstelt by. Det var nesten ikke søppel å se i gatene,og rent og pent over det hele. Lite tiggere og prostituerte som trengte seg på, og jeg merket heldigvis heller ikke noe til lommetyvene jeg hadde blitt advart mot. Det store politioppbudet gjorde kanskje at de holdt seg unna. Jeg følte meg mere trygg i Barcelona enn i Oslo.

På markedet ved La Rambla kan man kjøpe delikatesser av alle slag. Skinke til 198 Euro pr kg blant annet.

På markedet ved La Rambla kan man kjøpe delikatesser av alle slag. Skinke til 198 Euro pr kg blant annet.

Jeg kommer sikkert til å besøke byen en gang til, og vil utforske mer av hva byen har å by på.

La Pedrerea, ett av de siste byggverkene signert Gaudi

La Pedrerea, ett av de siste byggverkene signert Gaudi

Flott utsikt over havna fra Hotel Miramar

Flott utsikt over havna fra Hotel Miramar

Andorra – det lille fjellandet.

Andorra – det lille fjellandet.

DSC_5076Etter å ha besøkt Monaco ble det en kjapp tur gjennom Frankrike før jeg havnet i nok en miniputtstat, nemlig Andorra.

Med dette har jeg besøkt alle land i det vestlige fastlands-Europa. Nå gjenstår øyrikene Irland, Grønland og Island, men det tror jeg får bli uten bobil.

Andorra ligger sørøst i Pyreneene mellom Frankrike og Spania, og er med sine 468 kvadratkilometer nr 194 av verdens 238 stater målt etter areal. Målt etter folketall ligger de som nr 198 med sine 84525 innbyggere. Andorra har i århundrer vært et fyrstedømme med to fyrster. Biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode er de to fyrstene. Fra 1993 ble landet erklært som en suveren stat etter avtale med nabolandene Frankrike og Spania. Frem til 1950-tallet var landet et isolert og fattig land, men har på grunn av et lavt skatte- og avgiftsnivå opplevd stor vekst de siste 50 år. Handel og turisme er de store næringene. Med sin beliggenhet oppe i fjellene er det et populært vintersportssted, men et varmt klima gjør det populært også om sommeren.

Mye butikker, hoteller og dis ved den franske grensen i Andorra.

Mye butikker, hoteller og dis ved den franske grensen i Andorra.

Jeg kjørte innover i Frankrike fra Perpignan, i et flott område med jordbruk og mye fin natur. Det var mye stigning opp mot Andorra, og inn i Andorra via Envalirapasset. Rett over grensen lå et stort handels- og turistsentrum med en masse butikker og hoteller. Selv nå en mandag i november var det et yrende liv. Dessverre var det mye dis i luften så det var ikke lett å ta bilder. Jeg fortsatte lengre opp og sørover, og tok en stopp på veiens høyeste punkt. På 2413 moh. var det en fantastisk utsikt, og ikke så mye dis som lengre nord. Og det beste av alt. Det var 19-20 grader og helt vindstille, så det var helt ok å gå i shorts. Prøv det på Galdhøpiggen i November. 😉

På veiens høyeste punkt, med Pyreneene i bakgrunnen

På veiens høyeste punkt, med Pyreneene i bakgrunnen

Høyeste måling så langt på turen - 2413 MOH

Høyeste måling så langt på turen – 2413 MOH

Hovedstaden, Andorra la Vella ligger sør i landet, ikke langt fra grensen til Spania. En stor by med haugevis av butikker som jeg kjørte strakt igjennom. Stoppet litt i en liten by lengre sør, og fylte diesel til gunstige 8,79 euro. Denne gangen var jeg forberedt og hadde kjørt tanken nesten helt tom. Å fylle 115 liter for under tusenlappen er sjelden kost. Jeg var også innom et større kjøpesenter bare for å se og kanskje handle litt. Prisnivået var svært hyggelig, spesielt på alkohol. Det ble derfor med noen flasker med diverse som kan være greit å kose seg med i mørke vinterkvelder.

Ikke noe å si på hverken pris eller styrke

Ikke noe å si på hverken pris eller styrke

Heldigvis lot jeg meg ikke rive helt med, for på grensa var det fullt oppbud av spansk politi og tollere. Det jeg ikke hadde tenkt på var at Andorra ikke er en del av EU, og at det derfor er samme strenge grense for innførsel av varer til EU-land som det er for oss i Norge fra utlandet. Heldigvis var det ikke samme reaksjon som om man skulle blitt tatt i norsk toll. De tok en opptelling, og jeg måtte betale avgifter på 13 Euro for 3 liter brennevin og 4 flasker vin. Varene fikk jeg beholde. En opplevelse rikere denne kvelden også.

Billig drivstoff var det også

Billig drivstoff var det også

Nå har jeg tatt det med ro noen dager på en koselig campingplass litt nord for Girona. Drar til Barcelona i morgen, og hva som skjer deretter er ikke godt å vite. 😉

Monaco – de rikes lekegrind

Monaco – de rikes lekegrind

DSC_4943

Monaco har i alle tider vært kjent som et sted der rikfolk møtes. Gunstige skatteregler og godt klima har fristet mange til å bosette seg her.

Monaco er verdens nest minste land med sine 2 kvadratkilometer. På dette arealet bor det 32.000 mennesker, noe som gjør det til verden mest folketette land. Landet har vært styrt av Grimaldi-familien siden 1200-tallet med unntak av en kort periode under Fransk kontroll mellom 1789 og 1814. I dag styres landet av Albert II som overtok etter sin far Fyrst Rainier i 2005.

Fyrstepalasset ligger på høyden over havnen

Fyrstepalasset ligger på høyden over havnen

Jeg måtte selvsagt svinge innom og se om jeg traff min gamle flamme Caroline, men hun var ikke å se. Derimot var det mye annet fintfolk som spradet rundt. Mange av dem rundt den lange rekken av yachter i havnene, og andre i området rundt casinoet. De mest typiske samlingspunktene i byen. Jeg kjørte en runde i gatene, og måtte selvsagt kjøre gjennom det som var mulig av løypa til Monaco Grand Prix. Jeg har det på film, men å forsøke laste opp 5 GB film til youtube på denne internettforbindelsen jeg sitter på nå er lite hensiktsmessig, så det får vente til en annen gang. Men jeg kan allerede røpe at det går atskillig raskere unna når Massa og Hamilton raser rundt i Monacos gater.

Kunstgallerier i Monaco er ikke som andre kunstgallerier. Hjelmer og deler fra Formel-1 løp gjennom tidene var det som dominerte her.

Kunstgallerier i Monaco er ikke som andre kunstgallerier. Hjelmer og deler fra Formel-1 løp gjennom tidene var det som dominerte her.

Jeg hadde ikke trodd det var mulig å få parkert en bobil der, men plutselig fikk jeg se et skilt med det velkjente bobilsymbolet på. Det viste seg å være et parkeringshus med ekstra takhøyde, men like fordømt trangt som parkeringshus flest. Det var en interessant manøver som jeg ikke er sikker på om jeg vil gjenta, men det gikk bra uten en skramme. Dermed var det klart for en spasertur rundt i byen. Langs kaien lå det små og store yachter på rekke og rad, der påfallende mange var hjemmehørende på Cayman-øyene.

Svært mange av båtene var hjemmehørende på Cayman Islands

Svært mange av båtene var hjemmehørende på Cayman Islands

På rekke og rad....

På rekke og rad….

Bygget til Monaco Yacht Club er selvfølgelig formet som en Yacht, og ruver godt nede på brygga.

Bygget til Monaco Yacht Club er selvfølgelig formet som en Yacht, og ruver godt nede på brygga.

Fra inne i tunnelen som vi kjenner fra Grand Prix løpene går det heis opp til casinoet, og der fikk jeg tatt bilparken utenfor casinoet i nærmere øyensyn. Rolls og Bentley var dominerende, med noen eksotiske Italienske innslag og noen Porsche, Mercedes og BMW-er som ville ført til oppstandelse hvor som helst ellers, men her gikk man rett forbi med en likegyldig mine.

Et lite knippe av bilene foran casinoet

Et lite knippe av bilene foran casinoet

En Lamborghini Aventador hadde fått hedersplassen foran Hotel de Paris denne formiddagen

En Lamborghini Aventador hadde fått hedersplassen foran Hotel de Paris denne formiddagen

Hvor den hørte hjemme burde ikke overraske noen.

Hvor den hørte hjemme burde ikke overraske noen.

Når jeg først var her måtte jeg selvsagt spise lunsj på Café de Paris. Ikke direkte rimelig med 28 Euro for et smørbrød og et lite glass drikke, men hva gjør man ikke for å menge seg med fiffen for en stakket stund. Et par timer var nok for meg i denne jålebyen, så da satte jeg kursen vestover og gjorde unna en lang etappe gjennom Frankrike i løpet av kvelden og natten. Jeg er nemlig ikke så glad i Frankrike, så det ble brukt som transportetappe.

Farvel til Monaco og denne skulpturen nede i havnen

Farvel til Monaco og denne skulpturen nede i havnen

 

Vakre Piemonte

Vakre Piemonte

DSC_4814Man kan jo ikke være i Italia uten å svinge innom Piemonte. Italias beste vindistrikt med vakker natur og hyggelige mennesker.

Fra Cinque Terre satte jeg kursen nordover. Kjørte først opp mot Alessandria der jeg tilfeldigvis kom over et digert outlet med ca 300 butikker. Her var det klær, sko og utstyr for enhver smak. Absolutt et shopping-eldorado for dem som er opptatt av slik. For meg ble det kun å kjøpe en ny dongeribukse og en genser. Det var også en egen bobilavdeling på den store parkeringsplassen. Meget bra, for det er ikke lett å få parkert en slik bil rundt omkring. Her var det til og med en egen vakt som passet på at ikke andre parkerte, og at bilene fikk stå i fred. Det var til og med satt opp strømskap, slik at man kunne stå der en stund eller overnatte.

Outleten på Vestby ble som ei lita pølsebu sammenlignet med dette

Outleten på Vestby ble som ei lita pølsebu sammenlignet med dette

Deretter kjørte jeg til Nizza Monferrato. Et sted jeg har besøkt tidligere. Der ligger nemlig Cascina Collina, en vingård med norske eiere. Kona er tidligere arbeidskollega av min søster, og vi besøkte dem første gang i 2008. Nå har de solgt vingården, og kjøpt et lite hotell i nærheten. Der vil de til våren ønske velkommen til både norske og utenlandske gjester. At stedet er populært blant nordmenn skjønte jeg med det samme jeg kjørte inn på bobilparkeringen i sentrum Der hang det norske flagget i mønet på bua som fungerte som resepsjon.

Martnasstemning i Nizza Monferrato med pølser og ost

Martnasstemning i Nizza Monferrato med pølser og ost

Og selvfølgelig vin med tilhørende smaksprøver. Hadde tatt seg ut på Otta-martnan.

Og selvfølgelig vin med tilhørende smaksprøver. Hadde tatt seg ut på Otta-martnan.

I Nizza var det marked denne helga, så søndagskvelden ble tilbrakt gatelangs mellom salgsboder med godbiter av alle slag. Det var sikkert over hundre boder der lokale produsenter viste frem og solgte alt fra mat og vin til håndarbeid og kunst. Det var også juggel og tivoli, så her var det ekte martnasstemning. Minnet meg litt om Otta-martnan før i tida.

Vinbonden på Cascina Collina skuer ut over vinmarkene som han nå skal forlate til fordel for hotelldrift på åskammen i bakgrunnen

Vinbonden på Cascina Collina skuer ut over vinmarkene som han nå skal forlate til fordel for hotelldrift på åskammen i bakgrunnen

Ferden gikk videre rundt i området, og jeg var innom de kjente byene Asti og Alba før jeg endte opp i La Morra. En gammel landsby som ligger flott til oppe på en høyde med en fantastisk utsikt. Byen står på Unescos verdensarvliste og er absolutt verdt et besøk. Her er det flere store enotek der man kan både lære om, smake på og kjøpe vin.

Erika hadde god greie på vin.

Erika hadde god greie på vin.

Jeg besøkte Gallo Wine Gallery der en sjarmerende og kunnskapsrik dame lærte meg mye om både området og vinen de lagde der. La Morra ligger i Barolo-distriktet der de beste (og dyreste) vinene fra området lages. Jeg fikk en grundig innføring i hvordan druene ble dyrket og hva som avgjorde kvalitet og dermed også prisen på vinen. hun fortalte meg også mye om lokal mat, og anbefalte en god restaurant der jeg fikk et herlig måltid på kvelden.

Soloppgang sett fra torget i La Morra.

Soloppgang sett fra torget i La Morra.

La Morra ligger nydelig til oppe på en høyde med utsikt over hele Barolo-området

La Morra ligger nydelig til oppe på en høyde med utsikt over hele Barolo-området

God og mett av både mat, vin og inntrykk etter to netter i La Morra dro jeg videre. Var blant annet innom et lite kapell litt nedenfor La Morra. Cappella della Madonna della Grazie. Det ligger på eiendommen til en vingård, og eieren ga et par kunstnere i oppdrag å dekorere det for noen år siden. Resultatet ble fantastisk, og kapellet har blitt både et landemerke og en turistattraksjon. Samtidig har det en funksjon for både stillhet og ettertanke.

Cappella delle Madonne della Grazie. Et fargerikt innslag.

Cappella delle Madonne della Grazie. Et fargerikt innslag.

Deretter kjørte jeg opp igjen til Alba og kjørte en flott vei nedover igjen mot kysten. Det var noen flotte dager i nydelig og variert landskap med flotte høstfarger. Nå har jeg hatt en sløv dag på stranda i en liten by ikke langt fra grensen til Frankrike. Krysser grensen i morgen og beveger meg videre vestover.