Velg en side
Fra Rondane til Møre

Fra Rondane til Møre

solnedgang_Mysusæter

Etter et par ukers opphold er jeg nå på veien igjen. Jeg har vært i Otta-området for å delta på slektstreff, og benyttet samtidig anledningen til å besøke venner og slappe av litt på fjellet.

Etter et særdeles hyggelig møte med hele 98 av mine slektninger tok jeg turen til fjells. Fikk lov til å stå på sæterkvea hos Letrud, der det er parkering om vinteren men heller stille på sommeren. Det var mye folk på hyttene, så jeg kunne både gå på besøk og få besøk. En hyggelig uke, til tross for et grått og vått vær. Noen tur lengre innover i fjellet ble det ikke noe av, men et par sykkelturer i nærområdet ble det da. Blant annet til Furusjøen der noen råtasser prøvde badevannet.

Furusjøen

Etter en uke på fjellet fikk det være slutt på pausen, og jeg satte turen nordover Gudbrandsdalen. Etter bunkring på Dombås ble kursen satt mot Møre over Lesja, der man tydeligvis var i full gang med forberedelser til årets landsskytterstevne. På Bjorli fikk jeg en påminnelse om at det var lenge siden jeg hadde vært på disse trakter. Mange nye bygninger, og ikke minst hadde de fått rundkjøring. Ikke bare en liten flekk man knapt legger merke til, men en diger oval sak med en stor kunstinstallasjon på. Siden Bjorli er kjent for sine store snømengder var det ikke uventet store snøkrystaller som utgjorde utsmykningen.

Bjorli_rundkjoring

Nedover Romsdalen var det mer likt seg, til og med fjellet Mannen sto på samme plassen, til tross for varsler om at den kan rase ned når som helst.

Mannen

Trollveggen sto også slik den pleier, selv om deler var gjemt i tåka. I Åndalsnes sentrum derimot var det ting på gang. En sårt tiltrengt oppussing av sentrum var i gang, blant annet med steinlegging og fontene foran rådhuset. Åndalsnes har også en grei parkeringsplass for bobiler på kaia bortenfor jernbanestasjonen. Ingen fasiliteter, men stille, flatt, asfaltert og ikke minst gratis. En kort spasertur bort til sentrum som i likhet med mange andre norske tettsteder mangler et skikkelig spisested.

åndalsnes

Fra Åndalsnes valgte jeg å kjøre østover for å oppleve Eikesdalen, som jeg hadde hørt så mye om. Et vakkert syn møtte meg når jeg kom ned mot Eresfjord. Sola var for en gangs skyld fremme. og speilte seg i vannet innover mot Eikesdalen. Eresfjord har et godt sykkelmiljø, og et terreng som egner seg godt for sykling. Derfor har bygdelaget gått i bresjen for å pynte bygda med fargerike sykler som er plassert rundt om i bygda. Som denne på rasteplassen oppe langs fylkesvei 660.

Sykkel_Eikesdal-2

Innerst i Eikesdalen ser man den imponerende Mardalsfossen. Fossen som bare lokalkjente visste om for mange år siden, men som etter hvert ble en populær attraksjon. Mange husker vel de store protestaksjonene på 70-tallet for å hindre at fossen ble lagt i rør i en stor vannkraftutbygging. Demonstrantene tapte, men som et plaster på såret blir vannet ført ut i fossen et par måneder hver sommer, til stor glede for turister som finner veien hit inn.

Mardalsfossen

Natten ble tilbrakt på en fin rasteplass like ved Nesset Prestegård, Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem. Med en fargerik solnedgang i rødt og orange var håpet stort om nok en fin dag. Aften rød gir morgen klar stemte imidlertid ikke denne gangen.

Solnedgang-Nesset

I et grått og vått vær gikk turen videre til Sunndalsøra. Der var det lenge siden jeg hadde vært, men heller ikke her var det de store forandringene. Etter en god lunsj på en hyggelig kafé gikk ferden videre østover til Surnadal. Her var min far på fisketur flere ganger hvert år på 70- og 80-tallet, sammen med sitt søskenbarn Asbjørn. Jeg svingte innom på Kvanne Camping der de bodde, og der kjente jeg meg godt igjen. Fjøset som var innredet til gjestehus sto der slik jeg husket det fra tidlig 80-tall. Verten husket godt både Far og spesielt Asbjørn som gjerne kom på moped den lange veien fra Otta.

Kvanne

Etter en tur innom Surnadal for å fotografere rådhuset og fylle diesel gikk ferden mot Halsa. Den lille bygda på Nordmøre ble verdenskjent høsten 2002 da den kjente spekkhoggeren Keiko, kjent fra filmen “Free Willy” dukket opp i fjorden der. Han levde der sitt siste leveår, og når han døde før Jul i 2003 ble han begravd i sjøkanten. Siden da har folk fra hele verden valfartet til stedet, og lagt steiner på gravrøysa hans. Selv nå 12 år senere er det jevn trafikk til gravrøysa, og en stein jeg så var datert bare et par dager tidligere.

Keikograv

Keikograv-2

Fra Halsa tok jeg ferga over til Kanestraumen, og har nå ligget på Tingvoll Camping et par dager. Siden jeg hadde en del jobb å gjøre passet det godt med et par rolige dager. Men nå er jeg greit ajour, og setter kursen mot Kristiansund der det er meldt greit vær i helga. Planen er nå å jobbe meg sørover Møre-kysten og Vestlandet. Håper været bedrer seg litt, for nå lengter jeg etter litt sol og varme.

Moesgård Museum

Moesgård Museum

Moesgaard

Litt sør for Aarhus ligger Moesgård Museum, som absolutt er verdt et besøk. Ikke bare for de spennende utstillingene, men også for sin spesielle arkitektur.

Moesgård er et spesialmuseum for arkeologi, og gir oss et unikt innblikk i menneskehetens utvikling fra bronsealderen og jernalderen via vikingetiden til nåtiden. En god kombinasjon av gjenstander, tablåer og interaktive stasjoner gjør dette til et museum litt utenom det vanlige. Selv om man ikke er spesielt interessert i arkeologi kan man ikke unngå å bli fascinert av utstillingene. Muséet går over flere plan og tar oss med på en reise gjennom ulike tidsaldre. Sentralt i muséet er trappen der modeller av mennesker i flere utviklingstrinn er plassert. En annen attraksjon er Grauballemannen, et mumifisert lik av en mann som ble drept for over 2000 år siden. Han ble funnet i en myr utenfor landsbyen Grauballe i 1952, og er det best bevarte menneskelik fra jernalderen. Ulike metoder er brukt for å tidfeste kroppen. Offisiell datering er satt til ca 290 f.kr.

Med livaktige dukker utplassert i autentiske miljøer får vi et godt innblikk i livet i de ulike tidsalderne.

Med livaktige dukker utplassert i autentiske miljøer får vi et godt innblikk i livet i de ulike tidsalderne.

Modeller som viser de ulike utviklingstrinnene i menneskeheten står plassert i trappen. Foran står Hobiten, så Neandertaleren, og bak ham Homo Sapiens.

Modeller som viser de ulike utviklingstrinnene i menneskeheten står plassert i trappen. Foran står Hobiten, så Neandertaleren, og bak ham Homo Sapiens.

Grauballemannen, et mumifisert lik av en mann som trolig ble ofret til gudene for 2300 år siden

Grauballemannen, et mumifisert lik av en mann som trolig ble ofret til gudene for 2300 år siden

Keiserens Terrakottahær

Noen av de over 7000 Terrakottakrigerne som vokter keiserens grav

Noen av de over 7000 Terrakottakrigerne som vokter keiserens grav

Sommeren 2015 er det en svært interessant og verdifull samling som blir vist som særutstilling i Moesgård Museum.

Mytene om Kinas første keiser, Qin Shi Huangdi har vært mange. I 1974 ble det gjort funn som viste at virkeligheten langt overgikk mytene. Keiseren hadde beordret 700.000 mann til å bygge et mausoleum for seg. Her ble keiseren gravlagt sammen med en rekke gjenstander, og stedet ble voktet av en hær med Terrakottakrigere. Denne skulpturhæren består av over 7000 soldater, 130 vogner, hver med 4 hester foran og en rekke andre figurer. Gravhaugene er ikke fullstendig utgravd, så hva som egentlig befinner seg der er ikke sikkert. Men ifølge historikere er selve keisergraven skapt som et eget univers med jord, hav og himmel. Det sies også at de av keiserens hustruer som ennå ikke hadde født ham en sønn skulle følge med ham i graven. Likeså de kunstnere og håndverkere som hadde bygd gravkammeret ble lukket inne der, levende eller døde.

Alle figurene har vært fargelagat, men hvilke farger er usikkert. Ved hjelp av en fargeprosjektor kan publikum selv fargelegge en av figurene.

Alle figurene har vært fargelagat, men hvilke farger er usikkert. Ved hjelp av en fargeprosjektor kan publikum selv fargelegge en av figurene.

Et utvalg av terrakottakrigere og gjenstander fra dette funnet er utlånt fra flere Kinesiske mueséer, og blir vist for publikum frem til utgangen av September. Denne utstillingen er alene verdt et besøk, men med alt det andre interessante man kan se og lære på muséet er det absolutt verdt å sette av noen timer.

De første hundre

De første hundre

Oslo 2. Juli 2015

Jeg har jo satt meg som mål å besøke alle landets kommuner. Det går skikkelig unna, og forleden kunne jeg krysse av for å ha besøkt de første hundre kommuner.

Dette er vel å merke kommuner som er dokumentert med et bilde av bilen foran rådhuset eller et annet kjent sted i kommunen. Jeg har nok vært innom et titall andre kommuner også, uten at det av grunner som dårlig vær eller rute utenom kommunesentrum ikke har blitt dokumentert. Dette er dog kommuner som jeg vil komme til å passere gjennom rett som det er, så dokumentasjonen kommer når det passer seg slik.

Lillehammer Sykehus, der jeg ble født.

Lillehammer Sykehus, der jeg ble født.

Ekstra morsomt var det at kommune nummer hundre ble Lillehammer. Jeg er nemlig født der, og da passet det godt å ta et bilde foran sykehuset der denne store begivenheten fant sted for over 50 år siden. 😉
Status pr i dag er 105 kommuner der den siste er Sel Kommune, der jeg har vokst opp og tilbrakt stordelen av mitt liv. Nå befinner jeg meg på Mysusæter, et sted jeg har mange gode minner fra både gjennom oppveksten og i voksen alder. Vil være i ro her noen dager, før ferden går videre.

To måneder på veien

To måneder på veien

Bergesjøen

I dag er det to måneder siden jeg la ut på mitt livs reise. Det har vært to flotte måneder, til tross for et dårlig sommervær.

Først og fremst må jeg beklage at det har blitt så få oppdateringer her på nettsida. Jeg skal forsøke å komme med mer jevnlige rapporter heretter. Etter å ha fartet på Vestlandet i Mai satte jeg kursen østover igjen. Noen avtaler i hjemtraktene gjorde at første halvdel av Juni ble tilbrakt rundt i Østfold. Så var det et par utenlandsturer på programmet for min oppdragsgiver Bobil og Caravan Magasinet. Først til Frankrike for å se på 2016-modeller av bobiler, og så til Danmark for å se på ulike reisemål på Jylland. Jeg skal gi dere litt mer fra den turen etter hvert, men her er ihvertfall et lite bilde.

Søndervig Strand på vestkysten av Jylland. Hvite strender så langt øyet rekker

Søndervig Strand på vestkysten av Jylland. Hvite strender så langt øyet rekker

Etter jeg kom tilbake fra Danmark satte jeg kursen nord og østover. Første stopp var på Vålerbanen der jeg rapporterte fra NM-runde i Racing for auto motor og sport. Jeg møtte også denne hyggelige motorsport-familien som jeg skal skrive en artikkel om for et annet magasin. Søsknene Thea og Theodor Olsen er av de mest talentfulle unge utøverne i landet. 16 år gamle Theodor er regjerende Norgesmester i Formula Basic, og den ett år yngre Thea sikter seg inn på seierspallen i årets mesterskap.

Thea og Theodor Olsen med dagens pokalfangst. Mor og far er også fornøyd.

Thea og Theodor Olsen med dagens pokalfangst. Mor og far er også fornøyd.

Turen gikk videre nordøst til Trysil og videre nordover mot Femunden. Tanken var å holde meg der en ukes tid. Gå litt i fjellet og kanskje padle på Femunden. Etter å ha utforsket sørenden av innsjøen bestemte jeg meg for å dra mot Røros og entre området nordfra. Imidlertid begynte bilen å krangle, så da ble det endringer i planene. Jeg fikk ikke lading på batteriet til bodelen under kjøring, noe som raskt medførte at jeg gikk tom for strøm. Ikke lys, ikke varme og ikke vann. Nærmeste merkeverksted ligger i Trondheim, så kursen ble lagt dit. De fant ikke ut hva feilen var og etter å ha konferert med forhandleren som solgte bilen ble vi enige om at jeg skulle komme dit. Dermed var det bare å sette kursen sørover igjen. 60 mil via Østerdalen gikk som en drøm, og tidlig på natta kunne jeg parkere utenfor verkstedet i Tønsberg.

Etter timer med feilsøking ble det ny styreenhet og nytt batteri

Etter timer med feilsøking ble det ny styreenhet og nytt batteri

Gutta på Askjems viste ypperlig service ved å hive seg rundt på en meget travel fredag i ferieinnspurten. Etter timer med feilsøking ble løsningen å ta hele elektronikkenheten fra en nybil på lageret og bytte over. Nytt batteri ble montert og alt var i orden. De spanderte også på en skikkelig utvendig vask hos et bilpleiefirma i nabolaget. Det gjorde godt, for en stor del av Østerdalens insektbestand var klistret fast i fronten på bilen.

Solnedgang på brygga i Tønsberg

Solnedgang på brygga i Tønsberg

Påfølgende kveld ble tilbrakt i Tønsberg, en livlig sommerby med godt vær og god mat. Etter en sløv formiddag plukket jeg opp min nevø Erik som jobber på feriekoloni utenfor Tjøme. Sammen med hans samboer Ragnhild satte vi kursen mot hytta til hennes foreldre i Kragerø. Etter en lang sommerkveld i hyggelig selskap våknet vi opp til en tåkefyllt morgen. Jeg fant ut at en liten rundtur nedover i sørlandsbyene kunne passe bra, men tåka holdt seg like tjukk, så det ble ikke noen overnatting før jeg kom til Kristiansand.

Tåke, men likevel flott utsikt fra hytta til familien Seierstad i Kragerø.

Tåke, men likevel flott utsikt fra hytta til familien Seierstad i Kragerø.

I Birkeland har jeg et søskenbarn, og der ble det besøk med både middag og overnatting. Turen gikk videre oppover i Agder til jeg kom til Mineralparken i Evje. Da hadde det begynt å regne, og jeg var sliten av all kjøringen. Dermed ble det to døgns stopp der før jeg fortsatte oppover mot Telemark. I skrivende stund står jeg i Rauland, og har tenkt meg til Rjukan og Vemork for å se hva sabotørene drev med for 70 år siden.

De tre bukkene bruse i mineralparken i Evje.

De tre bukkene bruse i mineralparken i Evje.

Alt i alt har jeg hatt to trivelige måneder på veien. Har fått sett mye av landet jeg ikke har sett før, og truffet mye hyggelig folk. Har heller ikke støtt på problemer, bortsett fra nevnte strømproblemer. Læringskurven er bratt, og jeg har både gått tom for gass, tomt for vann og strevd med å tømme toalett og spillvannstank. Skjønner nå at man ikke bør vente til tanken er full eller tom før man tar affære. Å finne et sted å stå over natten er heller ikke noe problem. Jeg har stått på campingplass bare et par netter, og på dedikerte bobilplasser 4-5 netter. Ellers finner jeg en plass langs veien der det er greit å stå. Nyter naturens fred og ro, det er jo friluftslivets år.

Bålkos ved Trysilelva

Bålkos ved Trysilelva