Velg en side
Gaularfjell

Gaularfjell

Gaularfjell-6Nasjonale Turistveger er et prosjekt i regi av Statens Vegvesen for å gi reisende en ekstra opplevelse på sin tur rundt i landet. En av disse veiene er Gaularfjell.

Jeg kjørte denne veien en vakker Augustdag, og må si at det er en av de flotteste turene jeg har hatt i sommer. Å kjøre gjennom et slik kulturlandskap med gårder og beitende dyr, opp og ned fra snaufjell til fjord er en flott opplevelse. Jeg overnattet i Holsen, like ved avkjøringa fra E39 mellom Førde og Jølster. Der var det en parkeringsplass hvor det allerede sto et par bobiler. Et fredelig sted med flott utsikt over vannet når solen gikk ned.

Solnedgang over Holsavannet

Solnedgang over Holsavannet

nettsiden til Nasjonale Turistveger kan man lese følgende om Gaularfjell

“Gaularfjellet er ein godt bevart løyndom for dei fleste, men for alle som har oppdaga vegen står den fram som noko heilt spesielt. Ein tur på vegen over Gaular er ei roleg og avdempa oppleving der kvaliteten ligg i detaljane. Kjøreturen går langs fjorden før vegen slynger seg opp mot det høgaste punktet på Gaularfjell. På rasteplassen ved Utsikten kan du nyte synet av heile det mektige landskapsrommet. Vegen vidare følgjer Gaularvassdraget som er eit verna vassdrag, og byr på alt frå ville stryk og fossar til rolege parti der vatnet flyt stille av stad. Du får ei fin oppleving av berre å kjøre vegen langs vassdraget og følgje den naturlege ruta som vatnet tar ned frå fjellet, men den verkelege nærleiken til naturen får du dersom du tar beina fatt. Frå Nystølen til Eldal er det bygd ein samanhengande ”fossesti” på nesten 25 kilometer. Du kan gå heile, eller velgje å ta ein liten spasertur i skikkeleg nærkontakt med vassdraget. Brua som er bygd over Likholefossen, er for mange høgdepunktet og gir deg følelsen av å vere midt i det sprudlande fossesuget.”

Her ved Likholefossen tok jeg på meg turskoene og gikk en tur langs denne fossestien

Fossestien Gaularfjell

Godt oppmerket sti

Mye av stien går over myrlendt terreng, men det er lagt ut trelemmer slik at man kan gå tørrskodd. Turen går i lett terreng, så det er lett å ta seg frem for de fleste.

Likholefossen med gangbrua over.

Likholefossen med gangbrua over.

Gangbrua over Likholefossen

Den smale brua er en opplevelse i seg selv.

Den mest spektakulære delen av turen er nedkjøringen mot Dragsvik og Balestrand. Her går man fra snaufjellet og ned mot fjorden i mange skarpe hårnålssvinger.

Nedkjøringen fra Gaularfjell

Nedkjøringen fra Gaularfjell

Jeg hadde GoPro-kameraet gående under turen, og her er en kortversjon av den 114 km lange turen.

Gloppen Skulpturpark

Gloppen Skulpturpark

skulpturparkMange steder langs veien kan man finne en skulptur, installasjon eller annen kunst. Noe av det mest spesielle finner du i Gloppen Skulpturpark i Byrkjelo.

Rett i veikanten der E39 krysser elva i Byrkjelo sentrum har kunstneren Stig Eikås etablert et lite atelier og en skulpturpark som er i stadig vekst. Kunstverkene er mildt sagt spesielle. Skulpturer i en slags karikaturform, ofte med et humoristisk preg, og mer abstrakte som setter fantasien i sving.

Gloppen Skulpturpark

I forgrunnen: Gjest Baardsens Flukt

Den omstridte kunstneren som for øvrig er sønn av grafikeren og skulptøren Ludvik Eikås har fått mye kritikk fra det etablerte kunstmiljøet. Noen mener at skulpturene er klumpete og slett utført, men den jevne innbygger synes de er et artig innslag i bygda. Foruten parken i Byrkjelo har Eikås levert skulpturer til flere steder i Sogn og Fjordane, men den største samlingen finner du i Byrkjelo. Stedet er vel verdt en stopp. Strekk litt på beina og gå rundt og studer de ulike skulpturene. Du vil garantert både trekke litt på smilebåndet men også få litt alvor å tenke på.

Gloppen Skulpturpark

Eg likar ikkje all denne kunsten. – Hald deg på tunet så slepp du

Gloppen Skulpturpark

Dagen derpå

Gloppen Skulpturpark

«Homo sum, humani nil a me alienum puto», – «Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.»

Gloppen Skulpturpark

Bygdedyret er fanget.

Fra fruktdyrking til filmdigitalisering

Fra fruktdyrking til filmdigitalisering

DSC_1632

I et ombygd fjøs på gården Hilde i Innvik har bonden Steinar Hilde startet med en litt uvanlig virksomhet. Firmaet Filmdigitalisering AS gir gamle analoge filmer og videoer nytt liv.

Det er lenge siden frukttrærne sto tett i tett på jordene til Steinar Hilde. På 70-tallet gikk flere bønder sammen om å bygge et fellesfjøs og satset på kjøtt- og melkeproduksjon. Jordene ble brukt til grasproduksjon, og Steinar fikk sitt daglige virke i det nye fjøset. Allergi gjorde at han måtte slutte med fjøsstellet for noen år siden, og da gjorde han hobbyen sin til ny næringsvei.

Det er mye utstyr som skal til for å konvertere analog film og lyd til digitalt

Det er mye utstyr som skal til for å konvertere analog film og lyd til digitalt

Som så mange andre av oss hadde Steinar liggende gamle filmer som det ikke lengre var fungerende avspillere til. Han hadde lenge hatt stor interesse for film og data, og skaffet seg utstyr for å få slike analoge filmer over på et digitalt format. Det var flere som hadde gamle filmer liggende, og etter hvert kom det flere oppdrag. Nå har det utviklet seg til en heltids geskjeft for bonden som har bygd om fjøset til et moderne videostudio.

Det har vært en utrolig utvikling på opptakere og avspillere for lyd og bilder de siste 50 år. Fra at smalfilm ble lett tilgjengelig på 60-tallet og de første videokameraene for privat bruk kom sist på 70 tallet har vi nå fått videokameraet inn på mobiltelefonen. Dette har ført til at vi etter hvert har fått tusenvis av timer med film liggende i skuffer og skap. Gjemt og glemt fordi pæra i filmfremviseren ikke lar seg skaffe lengre, eller at videospilleren ikke er kompatibel med den nye flatskjermen i stua. Mange filmer blir også ødelagt fordi de ikke tåler lagring under ugunstige forhold. Ved å få disse filmene over på et digitalt format bevares de for ettertiden, og kan gi glede og minner til kommende generasjoner.

Ingen trodde at det var mulig å få tak i en slik videospiller. Men Steinar fant en i Japan

Ingen trodde at det var mulig å få tak i en slik videospiller. Men Steinar fant en i Japan

I det ombygde fjøset har Steinar Hilde en imponerende samling av filmfremvisere, videospillere og annet teknisk utstyr. Det skal derfor godt gjøres om du har liggende en film som han ikke kan spille av og digitalisere. Det var jo et virvar av ulike formater for video før VHS ble det allment brukte. Betamax og Video 2000 var de mest vanlige her til lands. For privatkameraer ble Hi8 og DV mest brukt, men de som var tidligst ute hadde gjerne svært spesielle løsninger. Steinar har som mål å skaffe seg avspillere for alle eksisterende formater, og han er på god vei. Siste tilskudd til samlingen var nylig ankommet fra Japan når jeg var på besøk. En tidlig AKAI sort/hvitt video opptaker/avspiller komplett med kamera og monitor. En maskin som egentlig ikke finnes lengre. Det var en maskin i London, men den var ikke i orden. Nå står det altså en i lille Innvik, til glede for en kunde som har ventet i mange år på å få digitalisert sine gamle filmer.

Den første filmfremviseren som ble brukt i Sogn og FJordane. Kanskje kan den brukes igjen?

Den første filmfremviseren som ble brukt i Sogn og FJordane. Kanskje kan den brukes igjen?

I sin jakt etter utstyr har Steinar kommet over store mengder av videospillere, kameraer, og til og med komplette studioer. Mye har fått plass i et museumsrom, men nå har han sett seg nødt til å ta i bruk enda en del av det gamle fjøset. Her skal det stilles ut en mengde historiske gjenstander fra filmens barndom og frem til i dag. Blant annet har han fått tak i den første filmfremviseren som var i bruk i Sogn og Fjordane. En diger kasse med kullstifter som lyskilde. Et bærbart 16 millimeter filmkamera av samme type som ble brukt på Kon-Tiki ekspedisjonen finnes også i Steinars samling.

Bærbart, opptrekkbart 16 mm filmkamera. Samme type ble brukt for å dokumentere Ko-Tiki ekspedisjonen

Bærbart, opptrekkbart 16 mm filmkamera. Samme type ble brukt for å dokumentere Ko-Tiki ekspedisjonen

Steinar er opptatt av å levere god kvalitet, og med sitt topp moderne utstyr får han ut det maksimale av materialet han får tilsendt. Smalfilmer blir blåst rent med trykkluft, slik at alle støvprikker blir borte. De fleste filmer blir digitalisert i full HD-kvelitet, og fungerer helt fint å se på en moderne TV. Alle filmene blir levert enten på en minnepenn eller en liten harddisk. Kunden får filmene uredigert, og kan selv sette sammen til lengre filmer etter ønske. I tillegg til film kan han også digitalisere lydopptak fra bånd eller kassett.

Foruten private kunder har Steinar oppdrag for offentlige etater og firmaer med større eller mindre arkiv av filmer. Nylig hadde han et oppdrag for et større norsk firma som fikk digitalisert og redigert filmer fra firmaets lange historie. Fint å bruke både internt og til markedsføring. Det største potensialet ligger likevel i private kunder. Du som leser dette har sikkert liggende noen filmer i en skuff. Send dem til Innvik, og la Steinar digitalisere dem slik at du kan friske opp gamle minner, og bevare dem for ettertiden.

Steinar samarbeider også en del med NRK. og har blant annet fått kjøpe mye av deres gamle utstyr. De har også  vært på besøk i fjøset, og lagd et innlag til Norge Rundt som du kan se her:

Du kan også lese mer om Steinar og digitlaisering av lyd og bilde på nettsiden http://www.filmdigitalisering.no/

Besøk hos gamle kjente i Innvik

Besøk hos gamle kjente i Innvik

DSC_1658

Et godt minne fra barndommen er smaken av hermetiske plommer. De kom fra en gård i Innvik, der en venninne av mor bodde. Forleden avla jeg dem en visitt.

Et fast innslag på sensommeren var besøket av Anna og Anders som kom med frukt til oss. Anna var fra nabostedet der Far vokste opp, og der Mor og Far bodde de første årene de var gift. Hun dro over til Olden i 1953 for å jobbe hos kunstmaler Singer. Planen var å være der ett år, men så traff hun Anders som hun nå har vært gift med i 61 år. De drev slektsgården Hilde, som ligger vakkert til like ved kirken i Innvik. Der dyrket de frukt, noe som var en stor næringsvei i bygda. Hver høst fylte Anna og Anders bilen og kjørte over til Gudbrandsdalen, der slekt og venner fikk forsyninger av epler, pærer og plommer.

Jeg var med Mor og Far og besøkte Anna og Anders i Innvik en gang på 70-tallet, og når jeg her om dagen passerte Innvik fikk jeg lyst til å se hvordan det sto til. I minnet så jeg for meg en gård med fullt av frukttrær rundt, men jeg kunne ikke finne den. Etter å ha spurt meg for fikk jeg vite at gården lå der jeg trodde, men frukttrærne var forlengst borte.

Anders og Anna koser seg på verandaen.

Anders og Anna koser seg på verandaen.

Jeg kjørte inn på tunet, og der satt Anna og Anders og renset bær. De kjente meg naturlig nok ikke igjen, da det var nesten 40 år siden sist, men når jeg fortalte hvem jeg var ble det gjensynsglede. Det ble en hyggelig stund på verandaen hos Anna og Anders. De kunne fortelle at fruktdyrkingen ble avsluttet på 70-tallet. Da ble det bygd et stort fellesfjøs i grenda, og arealene ble brukt til gressproduksjon. Fruktdyrkingen var tidkrevende og lite lønnsom, og nå hadde de bare noen få trær og busker rundt husene til eget bruk. Vi snakket om gamle dager, og ble oppdatert på slektenes gang. Jeg fikk også høre mange historier fra Annas oppvekst på Selsverket. Det er slike møter som setter en ekstra spiss på reisen min, og jeg er glad for at jeg tok meg tid til å svinge innom hos Anna og Anders. Anna er nå 88 år, og Anders er 90. Begge er friske og raske, og satte stor pris på besøk. Jeg fikk også hilse på yngstesønnen Steinar, som har overtatt gården og bygd nytt hus på tunet. Han driver med en spennende virksomhet i det ombygde fjøset, men det skal jeg fortelle om en annen gang.

Trollstigen

Trollstigen

Trollstigen_Panorama1

En av de mest berømte veistrekningene i Norge er Trollstigen. En spektakulær vei opp i et fjellparti man knapt skulle tro det gikk an å bygge vei.

Veien forbinder Valldal på Sunnmøre med Rauma i Romsdal. Det har vært jevn ferdsel over fjellet siden 1700-tallet, da det ble bygd en slags gangvei på strekningen. En viktig grunn til at veien ble etablert var det årlige markedet på gården Devold. Dette var en viktig handelsplass for bønder fra begge dalfører. I våre dager er dette kjent som Romsdalsmartnan.

Ved Sogge Bru, med Romsdalshord i bakgrunnen

Ved Sogge Bru, med Romsdalshord i bakgrunnen

Bilveien ble bygd på 30-tallet, og ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien går i sikksakk oppover fjellsiden med 10 hårnålssvinger. Svingene har navn etter basene på arbeidslagene som bygde veien. Den er vinterstengt, og åpner som regel rundt pinse og stenger gjerne i oktober.

Utsiktsplattform

Den borteste og mest spektakulære av flere utsiktsplattformer

 

Besøkssenteret med kafe og butikker

Besøkssenteret med kafe og butikker

På toppen er det de senere år bygd et stort besøkssenter med kafe, souvenirbutikk og toaletter. Det er også bygd en  gangvei med flere imponerende utsiktspunkter bortover i fjellet. Dette er naturlig nok en stor turistmagnet, og tusenvis besøkende er innom på de mest travle somerdagene.

Utsiktspunkt ved jettegrytene i Gudbrandsjuvet

Utsiktspunkt ved jettegrytene i Gudbrandsjuvet

Nede ved Valldal finner vi en annen attraksjon, nemlig Gudbrandsjuvet. Der veien krysser elva Valldøla er det et dypt gjel der elva fosser frem i store jettegryter. Her er det også bygd gangveier og utsiktsplattformer i tilleg til en kafe/kiosk og toaletter. I det hele er denne veistrekningen godt tilrettelagt for turister. Flott natur, godt med steder å svinge av og parkere. Og ikke minst er det mye god jordbær å få kjøpt i jordbærbygda Valldal på sensommeren.

Ved Gudbrandsjuvet finner vi også Juvet Landskapshotell. Et spesielt hotell der rommene er selvstendige hus som står på stolper ut mot juvet Ett av de mest spesielle hotellene i verden, og svært populært. Det var ikke populært å gå inn på området uten avtale, men du kan se bilder og lese mer på hotellets nettsider, der også dette bildet er fra.

Et svært spesiellt hotell (foto: Juvet Landskapshotell)

Et svært spesiellt hotell (foto: Juvet Landskapshotell)

(Foto – Juvet Landskapshotell)

Her kan du bli med meg på biltur ned Trollstigen.