Velg en side
Sardinia – ”Snarveien” over Middelhavet

Sardinia – ”Snarveien” over Middelhavet

Det er alltid morsomt å utforske nye områder, så når muligheten bød seg til å besøke Sardinia var det lett å bestemme seg.

Juni måned er høysesong for oss journalister i campingmagasiner. Da er det pressevisninger av nye bobiler og campingvogner hos de fleste produsentene i Europa. I siste halvdel av Juni skulle jeg først til Laika i Italia og Bürstner i Tyskland. I stedet for å kjøre frem og tilbake fra Norge med fly og leiebil, passet det bedre å kjøre med egen bil fra Spania. Spesielt siden jeg hadde en pressevisning i Barcelona litt tidligere i Juni. Jeg fikk da noen ekstra dager i Spania, før jeg satte kursen nordover.

Normalt sett ville jeg kjørt langs kysten av Frankrike og ned til Toscana, men for det første er jeg ikke spesielt glad i Frankrike, og for det andre liker jeg å prøve nye veier. Derfor så jeg på alternativet med ferge over Middelhavet. Valget falt på ruten mellom Barcelona og Porto Torres vest på Sardinia, og så fra Olbia på østkysten og inn til Livorno nord i Italia. Dermed hadde jeg en dag til å utforske Sardinia.

Grimaldi Lines “Cruise Roma” klar for avgang fra Barcelona.

Fergen går fra Barcelona ved midnatt og bruker ca 12 timer over. Det er dermed tid til både en god natts søvn og noen timer på dekk. Jeg hadde tenkt å kjøre litt sydover og krysse over øya litt inne på land, men noen jeg snakket med på ferga anbefalte meg å kjøre nordkysten. Det viste seg å være et godt valg. Skikkelig idyllisk med fint landskap og flott utsikt.

Yrende liv på båtdekket til “Cruise Roma”

Porto Torres har kanskje navnet sitt fra dette tårnet?

Sardinia er nå en region av Italia, men har også vært under Spansk herredømme fra 1323 til 1708. I begynnelsen hadde de en stor grad av selvstyre uavhengig av Italia, men var til tross for gode naturressurser en fattig region. Øya ble hardt rammet under første verdenskrig, da mange av øyas menn ble kalt ut i krigen. Av en befolkning på rundt en million døde nesten 14000 i kampene. Langt mer enn gjennomsnittet for det øvrige Italia. Ikke før etter andre verdenskrig kom Sardinia seg på fote igjen, og spesielt fra 60-tallet har øya hatt en stor utvikling både økonomisk og kulturelt.

Store landbruksområder og fint landskap

Store landbruksområder ble tatt i bruk, og bygging av infrastruktur skjøt fart. I 1951 var det 4700 km vei på Sardinia, men allerede i 1961 var det over 10.000. Samtidig begynte turistene å strømme til, og turisme er nå en viktig del av Sardinias økonomi i tillegg til landbruk og industri. Øyas varierte natur og rene vann er kvaliteter som turistene etterspør. Det er også mange former for aktiviteter tilknyttet turismen på Sardinia. Riding, seiling, golf og klatring, og ikke minst et stort tilbud av gårdsturisme. Det er godt utvalg av overnattingsmuligheter på øya, fra enkle campingplasser til luksuriøse hoteller.

Trivelige veier, med store furutrær som nesten skapte en tunnel-følelse

Jeg kjørte som nevnt langs nordkysten fra Porto Torres til Olbia. Det er 16-17 mil, og perfekt for en rolig dagstur. Veien går både helt ute ved kysten og litt inne i landet, og er meget variert. Veistandarden er tålelig grei, men en del grov og hullete asfalt.

Fine områder for en spasertur

Det var imidlertid en del veiarbeid på gang, så veistandarden blir nok bedret i tiden fremover. Veien gikk innom flere koselige småbyer med mulighet for en spasertur og en matbit.

Byen Castelsardo med sine fargerike hus

Spesielt vil jeg nevne Castelsardo som med sine fargerike hus tett i tett oppover fjellsiden ga meg en følelse av Cinque Terre. Rett utenfor byen finner man også en svært spesiell stein, formet som en elefant. Det sies at den i sin tid har løsnet fra fjellet ovenfor og trillet nedover, og at erosjonen har formet den til den formen den har i dag.

Elefant Rock, formet gjennom tusenvis av år.

Det er også mange fine badestrender langs nordkysten, og på varme sommerdager kryr det av folk her. Hoteller, campingplasser og spisesteder finnes også i rikt monn. Det er også mange muligheter for å parkere bilen og gå seg en tur i det flotte landskapet.

Flotte badestrender

Et område på den nordøstlige kysten av Sardinia kalles Costa Smeralda, og er spesielt populært blant de rike og berømte. Dette er regnet som det dyreste området i Europa med huspriser opp over 100 millioner norske kroner.

Mange flotte hoteller på Sardinia. Her er bassengområdet på hotellet jeg bodde på ved Olbia

Havnebyen Olbia har en stor betydning for kommunikasjon med Italia. Flere fergeselskaper har anløp her, i tillegg til cruisebåter og transportskip. Herfra kan man ta ferge til flere destinasjoner fra Roma i Sør til Genova i nord.

Avreise fra Olbia havn

Det er også en rekke fergeruter fra Arbatax midt på østkysten og fra hovedstaden Cagliari helt sør på øya. Sardinia er derfor lett tilgjengelig med bil fra det meste av Italia inkludert Sicilia. Et alternativ kan være å kjøre ned hele Italia og så ta ferge opp til Cagliari og utforske hele øya.

 

Bornholm – Østersjøens perle

Bornholm – Østersjøens perle

Midt i innløpet til Østersjøen ligger Bornholm, Danmarks østligste utpost. En øy helt ulik resten av Danmark med sitt klippelandskap og særegne natur og kultur. Hvorfor ikke prøve en ferie på Bornholm i år?

Rent geografisk skulle man tro øya hørte til Sverige, som ligger bare 7 mil unna. Men med noen unntaksperioder har den vært under Danmarks herredømme. På 1500-tallet var øya pantsatt til Lübeck, og under oppgjøret etter Svenskekrigene midt på 1600-tallet måtte Danmark overgi Bornholm til Svenskene. Dette fant ikke Bornholmerne seg i, og en opprørsgruppe skjøt den svenske kommandanten på øya og ga Bornholm tilbake til Danmark. Under andre verdenskrig var Bornholm okkupert av tyskerne, og overgitt til Russland. Ikke før i April 1946 forlot russerne Bornholm, og endelig kunne også Bornholmerne si seg ferdig med andre verdenskrig.

2: De hurtiggående fergene bringer deg fra Ystad til Rønne på under halvannen time.

De hurtiggående fergene bringer deg fra Ystad til Rønne på under halvannen time.

Yndet reisemål

Med sitt milde klima og mange severdigheter og opplevelser er Bornholm et yndet reisemål. Rundt 600.000 besøker øya hvert år, og tas godt imot av øyas snaut 40.000 innbyggere. De fleste kommer med fergen fra Ystad, som med 40 knops fart tar deg til Bornholm på under halvannen time. Fergen går til Rønne, som er den største byen på øya. Derfra går det også ferge til Sassnitz i Tyskland, og Swinoujscie i Polen. Det er også ferge til Køge sør for København, men den tar så lang tid at de fleste dansker foretrekker å dra via Øresundsbroen og Ystad. For oss nordmenn kan det være aktuelt å bruke Bornholm som en mellomstasjon på vei videre nedover Europa. Men man kan godt ha Bornholm som endelig destinasjon også. Det er mye å oppleve på øya, så det er ikke noe problem å tilbringe noen uker her.

Det er mange campingplasser på Bornholm. De fleste ligger idyllisk til ned mot vannet.

Det er mange campingplasser på Bornholm. De fleste ligger idyllisk til ned mot vannet.

Overnatting

Det er mange overnattingsmuligheter på Bornholm enten man vil campe eller bo på hotell. De største hotellene er rundt Rønne, men ellers er det et bredt utvalg over hele øya. En oversikt over alle tilbud finner du her: https://bornholm.info/ Det er god bussforbindelse rundt på øya, og et stort nettverk av sykkelstier. På den måten kan man med letthet komme seg rundt og oppleve noe av det Bornholm har å by på. Bornholm har en nesten rektangulær form, der nord- og sørkysten er ca 40 km lange, og øst- og vestkysten 30 km. De fleste tettstedene ligger langs kysten, og det er grei sykkelavstand mellom dem. Har du ikke med egen sykkel er det mange muligheter for leie. I byene finner du et rikt utvalg av butikker, ofte med lokalt håndverk og produkter. Mange urteplanter vokser på øya, og brukes flittig i lokal mat. Det er også mange kunsthåndverkere på øya.

Svaneke er kåret til ”Danmarks Smukkeste Køpstad” Byen er full av små assorterte butikker med hyggelig betjening.

Svaneke er kåret til ”Danmarks Smukkeste Køpstad” Byen er full av små assorterte butikker med hyggelig betjening.

«Smukk kjøbstad»

Svaneke nordøst på øya er kåret til ”Danmarks smukkeste købstad” og er absolutt verdt et besøk. Her kan du rusle rundt og titte i butikkene eller ta litt mat og drikke på en av byens mange kaféer. Ett av stedene du bør gå innom er hos Pernille Bülow.  Den anerkjente designeren og glasskunstneren har glassblåseri i sentrum av Svaneke. Her kan du se glassblåserne i arbeid, og prøve deg som glasskunstner selv. Her er det også utsalg av sønnen Johans unike lakrisprodukter. Spennende produkter som har høstet stor annerkjennelse.

Helligdomsklipperne hadde stor religiøs betydning i tidligere tider. Både med ofring og en hellig kilde

Helligdomsklipperne hadde stor religiøs betydning i tidligere tider. Både med ofring og en hellig kilde

Helligdomsklipper

Litt lengre nord ligger Gudhjem, en livlig fiskerlandsby og den eldste landsbyen på Bornholm. Her finner du ett av øyas mange røkerier der du får kjøpt øyas spesialitet, sild som er røkt i åpne skorsteiner. Tidlig på 1900-tallet var det over 25 slike røkerier i drift på Bornholm. I dag holdes tradisjonen i hevd blant annet her i Gudhjem, men man kan se de karakteristiske bygningene med høye piper flere steder på øya. Som navnet sier har Gudhjem en religiøs tilknytning. Øyas eldste kirke fra ca 1150 ligger like ved byen. Går du nordover langs kysten passerer du helligdomsklipperne, der det i tidligere tider ble ofret til gudene. En kilde med vann som ble påstått å ha helbredende kraft rant ut i sjøen ved disse klippene. I dag finner vi kilden inne i Bornholms Kunstmuseum, der den renner gjennom hele bygningen. Kunstmuséet inneholder kunst av både lokale og internasjonale kunstnere og er vel verdt et besøk. Her finner du både bilder og skulpturer fra flere tidsepoker og kunstarter.

Stammershalle Badehotell er ett av mange gode spisesteder på Bornholm.

Stammershalle Badehotell er ett av mange gode spisesteder på Bornholm.

Matkultur

Sørover fra Gudhjem ligger Gaarden, Bornholms senter for matkultur. Her er det også et gårdsmuseum med flere dyr og gamle redskaper, i tillegg til et bredt utvalg av lokal mat og drikke. Bornholm har fått ry på seg som Danmarks gastronomiske sentrum. Flere av øyas restauranter holder et meget høyt nivå, og pr i dag har en av dem stjerne i Michelin-guiden. Det er Kadeau som ligger på sørkysten av øya, idyllisk og usjenert like ved stranden. Men over alt på øya får du servert god smak i alle prisklasser. Lokale råvarer står i fokus hos de fleste. Vi inntok et bedre måltid på Stammershalle Badehotell, like nord for Gudhjem. Her er det faste menyer med 5-7 retter til en forholdsvis grei pris. Men få også med deg en skikkelig dansk frokost (som i Danmark spises midt på dagen) med røkt sild og alt som hører til. Det får du kjøpt på de fleste spisesteder, men vi anbefaler gjerne Nordbornholms Røgeri i Allinge.

Borgruinene på Hammersholm er verdt et besøk

Borgruinene på Hammersholm er verdt et besøk

Borgmuseum

Allinge ligger helt nordvest på Bornholm, og der ligger også ruinene av den gamle borgen Hammershus. Borgen var i bruk til midt på 1700-tallet, og ble beklageligvis ribbet for mye av mursteinen og bygningsmaterialer. Mange hus på Bornholm er bygd av murstein fra Hammershus. Nå er ruinene fredet, og en del av et museum der man kan lære mye om Bornholms historie. Et besøk på Bornholm og Hammershus er obligatorisk for mange danske skoler, og elevene blir ofte med på et rollespill der de på en levende måte lærer om historien. I området rundt Hammershus ligger mange kulturminner, blant annet Danmarks eneste helleristninger.

Sykkel er et praktisk fremkomstmiddel. Et godt utbygd nett av stier går på kryss og tvers over hele Bornholm.

Sykkel er et praktisk fremkomstmiddel. Et godt utbygd nett av stier går på kryss og tvers over hele Bornholm.

Det er mye å oppleve på Bornholm, og noe for enhver smak. Enten du vil lære om historie og kunst, spille golf, fiske, surfe, bade, spise eller bare rusle rundt og slappe av.

På Bornholms offisielle turistportal www.bornholm.info  kan du finne mer informasjon om hva øya har å by på.

Vindmøller er et vanlig syn på Bornholm.

Vindmøller er et vanlig syn på Bornholm.

Det er mange klipper og svaberg langs kysten, men lett å gå på merkede stier.

Det er mange klipper og svaberg langs kysten, men lett å gå på merkede stier.

De fleste tettstedene på Bornholm ligger ved kysten. Her havnen i Svaneke

De fleste tettstedene på Bornholm ligger ved kysten. Her havnen i Svaneke

Hos Pernille Bülow kan du se glassblåserne i aksjon, eller prøve deg selv.

Hos Pernille Bülow kan du se glassblåserne i aksjon, eller prøve deg selv.

Mange flotte glassprodukter til salgs.

Mange flotte glassprodukter til salgs.

Mange skoleklasser besøker Hammersholm og lærer historie med blant annet rollespill.

Mange skoleklasser besøker Hammersholm og lærer historie med blant annet rollespill.

Hvite sandstrender finner du mange av på sørkysten av Bornholm.

Hvite sandstrender finner du mange av på sørkysten av Bornholm.

Bornholm har et rikt planteliv. Mange brukes i matlaging.

Bornholm har et rikt planteliv. Mange brukes i matlaging.

På Gaarden får du kjøpt mange gode lokale produkter.

På Gaarden får du kjøpt mange gode lokale produkter.

Bornholms Kunstmuseum har en stor samling av både lokale og internasjonale kunstnere

Bornholms Kunstmuseum har en stor samling av både lokale og internasjonale kunstnere

 

Vinter i Spania

Vinter i Spania

Det har vært stille fra meg her på bloggen i vinter. Det har i grunnen ikke vært så mye å melde, livet går sin vante gang her i vinterhiet mitt i Spania.

Når jeg kom ned i høst var det godt og varmt, men ikke like varmt som forrige høst. Godt 30 grader på dagen, og ned mot 20 om natta er helt ypperlig etter min smak. Det har vært mange trimturer rundt i området denne vinteren, noe som har gjort meg godt. Etter hvert som de faste vintergjestene ankom campingen i høst ble det hyggelige sammenkomster med god mat og drikke. Vi er etter hvert blitt en god vennegjeng her på campingen, og vi holder kontakt også gjennom den tiden vi er i Norge. Jeg var så heldig at jeg fikk besøkt flere av dem sist sommer, og håper på gjentakelse også kommende sommer.

Vi har hatt mange fine og hyggelige dager her i vinter. Både soloppganger og solnedganger er et vakkert skue, og når supermånen stiger opp av havet er det ikke mye som er vakrere.

Denne julen var vi ganske mange som valgte å ikke dra hjem. Juleaften startet med det tradisjonelle julebadet i bassenget og et lite rakfisklag hos meg. Etterpå samlet vi oss ved bassenget der vår kjære vertinne Laura serverte vin og spilte musikk. Det ble riktig livat utover ettermiddagen, men vi norske avsluttet tidlig og gikk ned på Hotel La Colina der vi fikk en nydelig julemiddag.

Festlighetene på campingen ble behørlig dokumentert på video av vår filmsjef Wim Grotenhuis, og resultatet kan du se her:

Romjulen hadde vi et nydelig vær, så det ble både soling og gåturer mellom all julematen. Vi koste oss med både Norske og Spanske spesialiteter, og hadde en riktig fin julefeiring. Nyttårsaften var det felles middag med flere nordmenn på restaurant, før vi gikk inn i 2018 med Cava og fest på campingen.

Mens Januar i fjor var både kald og våt var årets utgave stikk motsatt. De siste ukene av Januar hadde vi flere dager med temperatur rundt 25 grader. Man måtte helt tilbake til 1948 for å finne like høy januartemperatur. Men det snudde fort når vi nærmet oss Februar. En natt hadde vi et kraftig regnvær, og kunne notere oss over 60 mm regn. Den 2. Februar våknet vi til snø på toppene, og et riktig ufyselig vær. Da var det godt å ha god og varm campingvogn.

Det er ikke ofte man ser snøen fra stranda i Albir.

Heldigvis gikk det fort over, og dagen etter var det strålende sol. Jeg benyttet derfor anledningen til å kjøre meg en tur opp i fjellene her for å se på snøen. Ikke det at jeg savner snøen noe særlig, men det er såpass sjelden vi har den her på Costa Blanca. Heldigvis forsvinner den fort, så vi har ikke de samme utfordringene som dem hjemme i Norge. Turen foregikk selvfølgelig i åpen bil, og det var et nydelig syn med appelsinplantasjer, mandeltrær i full blomst og snø på toppene.

Her er et knippe bilder fra turen:

I veikanten ved Polop var det både appelsintrær og blomstrende mandeltrær i veikanten

Benimantell med snødekte fjell i bakgrunnen

Mandeltrær i full blomst.

El Castell de Guadelest. –  Imponerende byggverk på en høy fjellknaus.

Solnedgang over Benidorm.

 

 

Deutsche Alpenstrasse – en vakker reiserute

Deutsche Alpenstrasse – en vakker reiserute

Når det snakkes om Tyskland som reisemål er det ofte Rhin- og Moseldalen som blir trukket frem. Men Tyskland er så mye mer enn det. De Bayerske Alpene for eksempel.

 

Deutsche Alpenstrasse slynger seg av gårde i vakker natur. Veistandarden er god.

Bayern, den sørøstligste av Tysklands delstater har en vakker natur, spesielt i sør mot Østerrike der vi finner høye fjell og et frodig landskap. I dette området går en veirute som ble etablert på 30-tallet når bilturismen var i sin spede begynnelse. Ruten som går på nordsiden av Alpene fra Bodensee i vest til Königssee i øst fikk navnet Deutsche Alpenstrasse. I dag er dette en veirute som kjøres av titusener av turister. Både med privatbil og overnatting på dedikerte hoteller, eller med bobil eller campingvogn med overnatting på campingplasser og stellplasser. Ruten er ca 450 km, og går på gode veier via en rekke flotte byer og historiske steder. Det anbefales å ta seg god tid på denne ruten. Kanskje gå noen fjellturer, besøke et utall av slott og muséer eller rett og slett nyte den tyske gjestfriheten.

Lindau ved Bodensee er utgangspunkt om du starter vestfra. En idyllisk by som ligger delvis ute på en øy. (Foto: Tysklands Turistkontor)

Turistvei

I denne artikkelen vil jeg lose dere gjennom ruten fra vest til øst og starter i Lindau, en koselig by som ligger dels på fastland og dels på en øy ute i Bodensee. Byen ble først nevnt i skrifter fra 882, så dette er en svært gammel by. Bodensee danner grense mellom Tyskland, Sveits og Østerrike, så om du kjører rundt sjøen får du med deg tre land. Med en liten avstikker kan du besøke Liechtenstein også. Det ligger en campingplass litt sør for byen, rett ved grensen mot Østerrike. Derfra er det grei sykkelavstand inn til byen. Det anbefales å ta turen ut på øya og kanskje nyte et godt måltid på en av byens restauranter.

Høststemning ved Ovberstdorf. (Foto Oberstdorf.de)

Vintersport

Når vi starter på turen østover kjører vi inn i Allgäu-regionen. For oss nordmenn som er interessert i vintersport er dette kjente trakter. Oberstdorf har vært arena for mange norske triumfer gjennom tidene, og kan være verdt et besøk. Byen blir en liten avstikker på 12-15 km fra ruten vår, men er det fint vær kan det være fint med en slik avstikker kombinert med en tur med gondolbanen opp til Nebelhorn, 2224 moh. En fantastisk panoramautsikt.

Tilbake på ruten kommer vi straks til Oberjoch-passet. Dette er en handelsrute som ble brukt helt tilbake i middelalderen. Hovedsakelig som transport av salt fra saltgruvene lengre øst i Bayern. I skrifter fra 1662 står det at i løpet av året ble det fraktet 15.850 tønner med salt (hver på ca 280 kg) over dette passet. Hele 300 hester gikk over passet hver dag. Dagens vei ble bygd i 1895 og svinger seg opp de 300 høydemetrene i hele 106 svinger. Dette er en av de få delene av Deutsche Alpenstrasse som ikke er anbefalt for campingvogner. Med bobil går det greit å kjøre, og har du ikke alt for stor vogn bør også det gå greit.

Kveldsstemning ved klosteret i Füssen. (Foto: Tysklands Turistkontor)

Grenseby

Neste større by vi kommer til er Füssen, Bayerns høyest beliggende by. En gammel grenseby med et kloster der biskopen krevde inn skatt fra de reisende. Klosteret er i dag bymuseum, og vel verdt et besøk. En rusletur i den gamle byen er alltid trivelig, og med flere gode spisesteder er det ingen grunn til å dra sulten derfra. Landskapet rundt Füssen er veldig vakkert med store flate jordbruksområder omkranset av høye fjell. Derfor var det et yndet sted for de kongelige og andre velstående å oppholde seg i området. Kong Maxmillian II oppholdt seg mye på Schloss Hohenschwangau, like øst for byen. Men selv om det er et flott slott blekner det mot det hans sønn, Kong Ludwig II lot bygge like bortenfor. Ludwig som tilbrakte mye av oppveksten på Hohenschwangau, ble kronet til konge bare 18 år gammel etter at faren døde brått i 1864

Neuschwanstein ligger som et eventyrslott på en høyde nord for Füssen, nede til høyre skimter vi Hohenschwangau der Kong Ludwig vokste opp.
(Foto: Tysklands Turistkontor)

Eventyrkongen

Ludwig II ble kalt ”eventyrkongen” fordi han på mange måter levde i sin egen fantasiverden. Han brukte store summer på å bygge slott, og ett av dem var Neuschwanstein som ble bygd på ruinene av en gammel borg. Hans pengebruk og manglende interesse for sine kongelige plikter ble etter hvert et problem for Bayern, og bare 40 år gammel ble han erklært sinnssyk og fjernet fra tronen. Han hadde da satt hele formuen over styr, og pådratt seg en gjeld på 14 millioner mark. Noen dager senere ble han funnet død under mystiske og uavklarte omstendigheter. Da hadde han bodd bare 177 dager på Neuschwanstein, og rakk aldri å se det helt ferdig. Etter hans død ble slottet åpnet for publikum slik at folket selv kunne se hvordan kongen forvaltet sine midler. Schloss Neuschwanstein er nå en av Tysklands mest besøkte turistattraksjon med ca 1,3 millioner besøkende hvert år. Slottet har også stått modell til slottene i Walt Disneys univers.

Pasjonsspillet i Oberammergau spilles hvert tiende år foran et stort publikum. (Foto: Tysklands Turistkontor)

Pasjonsspillbyen

Fra Füssen går turen videre i en bue mot nord og øst. En av byene vi kommer til er Oberammergau, en by med en spesiell tradisjon. I 1633 herjet en byllepest i regionen, og en stor del av befolkningen døde. Innbyggerne i Oberammergau ba til Gud om at hvis de ble spart skulle de lage og fremføre et pasjonsspill til ære for Jesus liv og død. Etter dette gikk pesten tilbake, og innbyggerne holdt det de lovde. Et Pasjonsspill som omhandler Jesus siste måneder ble skrevet, basert på gamle skrifter. Det ble første gang fremført i 1634, og fremføres i dag hvert tiende år. Neste gang blir i 2020, og det er forestillinger gjennom hele sommeren. I 2010 ble det gjennomført 102 forestillinger og hver forestilling varte i fem timer, inkludert matpause. Hele produksjonen krever ca 2000 personer, og bortsett fra et par innleide profesjonelle aktører er alle innbyggere i Oberammergau. De fleste mannlige aktørene lar hår og skjegg gro frem til spillet, så man kan godt se på innbyggerne at tiden for spill nærmer seg. Spillet fremføres i et stort amfi med skyvbart tak, slik at når været tillater det spilles det under åpen himmel. Amfiet har plass for 4700 tilskuere, og er fullt ved hver forestilling. Billetter selges som regel i pakker inkludert overnatting på hotellene i området, og har stor økonomisk betydning for byen. Oberammergau er også kjent for sine rike treskjærertradisjoner, ofte figurer med religiøst tilsnitt. Byen har flere utsalg av slik vakkert håndverk.

 

I Venusgrotten satte kongen opp flere av Wagners opera. Kor og orkester på scenen til høyre, mens kongen satt enten i båten ute på innsjøen, eller i losjen til venstre i bildet.

Wagner

Om du ikke besøkte slottet Neuschwanstein kan du nå ta en avstikker til Linderhof. Det minste slottet som Kong Ludwig bygde, og det eneste han rakk å se ferdig. Han bodde der de siste årene av sitt korte liv, før det siste halve året ble tilbrakt på Neuschwanstein. Linderhof er bygd med inspirasjon fra Versailles, slottet til ”Solkongen” Ludvig XIV, dog i mindre målestokk. Slottet er omkranset av et flott parkanlegg, der spesielt området foran slottet er rikt utsmykket. Det er bygd rundt et basseng med en fontene som får vanntrykk fra langt oppe i åsen bak slottet. Når vannet settes på hver halve time står vannsøylen inntil 22 meter til værs.

Men det mest spektakulære ved Linderhof er Venusgrotten som ligger bak slottet. Grotten er kunstig bygd, og er et resultat av Ludwigs fascinasjon for komponisten Richard Wagner. Han satte opp flere av Wagners operaer inne i grotten med fullt kor og orkester. Som regel med kun kongen som tilhører. Enten i en båt på den anlagte innsjøen, eller i en egen losje på motsatt side av scenen.

Hoppbakken i Garmisch-Partenkirchen kjenner vi fra blant annet nyttårshopprennet.

Olympiaby

Noen kilometer lengre sør kommer vi til Garmisch-Partenkirchen, nok et kjent navn for de som er interessert i vintersport. Dette er egentlig to byer som har vokst sammen, og derfor det todelte navnet. Vinter-OL ble arrangert her i 1936, og hvert år arrangeres det tradisjonelle nyttårshopprennet som mange nordmenn følger på TV-skjermen. Et besøk på Olympiastadion med hoppbakkene er obligatorisk når man er her. Ta gjerne også en tur med den lille gondolbanen rett ved. En fin tur med utsikt over byen mens du nyter et lite måltid med øl og pølse. Vil du ha mer spektakulær utsikt kjører du litt utenfor byen og tar toget eller gondolbanen opp på Zugspitze, Tysklands høyeste fjell 2962 moh.

Gasthof Fraundorfer er ett av mange hus i Bayern som er rikt dekorert.

Inne i byen (eller byene) kan du rusle i gatene og se på de flotte veggmaleriene som pryder mange av husene. Disse har gjerne motiver som viser noe om dem som bor i husene. Tradisjonene holdes godt ved like i Garmisch-Partenkirchen, og du kan ofte møte på lokale folk i tradisjonelle drakter. På Gasthof Fraundorfer kan du få servert god bayersk tradisjonskost, ledsaget av trekkspillmusikk, jodling og den tradisjonelle dansen Schuhplattlern.

 

: Vakre innsjøer er det mange av langs ruten. Ofte godt tilrettelagt for en spasertur

Innsjøer

Videre fra Garmisch-Partenkirchen kommer vi til noen flotte innsjøer, Walchensee og Kochelsee. Mellom disse to er det en høydeforskjell på 240 meter, og mellom sjøene er det et kraftverk som utnytter høydeforskjellen mellom disse to sjøene. Et naturskjønt område som er vel verdt en stopp. Veien mellom de to sjøene ble i tidligere tider brukt til bil-og motorsykkelrace. I dag er den 9 km lange veistrekningen med 14 svinger populær blant både bil-og motorsykkelentusiaster. Spesielt i helgene på sommeren kan man møte mange flotte kjøretøy på denne ruten.

Kirkerommet i Benediktbeuern er imponerende, foran alteret finner vi relikviet St. Benedikts arm.

Kloster

Nord for disse sjøene finner vi det gamle klosteret Benediktbeuern. Siden år 739 har det vært kloster her, og det er fortsatt i drift både som kloster og teologisk høyskole. Klosteret er åpent for besøkende og det er guidet omvisning hver ettermiddag. Deretter kommer vi til Bad Tölz, en gammel by som deles i to av elven Isar. På østsiden ligger den pittoreske gamlebyen, med smale gater, flott dekorerte hus og livlige butikker og markeder. På våren i Mai-Juni arrangeres en stor hage- og rosefestival, og i November arrangeres Leonhardifahrt, en prosesjon med rikt dekorerte hester og vogner.

Typisk for Bayern er små låver ute på jordene som bøndene lagrer høyet i.

Karikaturmuseum

Fra Bad Tölz går veien langs bredden av Isar før den igjen svinger nord- og østover mot flere vakre insjøer. En av dem er Tegernsee. Spesielt interessant for nordmenn er Olaf Gulbransson Museum som ligger i byen Tegernsee. Gulbransson er spesielt kjent for sine karikaturer og bokillustrasjoner, og er regnet som Norges beste karikaturtegner. 30 år gammel flyttet han til Tyskland i 1902 og ble boende der ved Tegernsee til sin død i 1958. Det er lett å forstå at Gulbransson trivdes her. Et naturskjønt område med vann omkranset av høye fjell, absolutt verdt et lite opphold. Kombiner gjerne med en båttur på sjøen, eller en fottur i høyden.

Fra Kampenwandseilbahn har du god utsikt over Chiemsee, med Kong Ludwigs uferdige Versailles-kopi på den store øya.

Gondolbane

Videre på vår ferd på Deutsche Alpenstrasse kjører vi gjennom den vakre Inntal som har navnet sitt etter elven Inn som passerer gjennom dalen på sin vei fra de St Moritz i Sveits, via Innsbruck og til den renner ut i Donau ved Passau. Deretter nærmer vi oss Chiemsee, Bayerns største innsjø. Før man kommer til sjøen kan det anbefales en tur med Kampenwandseilbahn, en gondolbane som tar deg opp til et platå ca 1500 moh. Derfra har du en nydelig panoramautsikt over Alpene og Chiemsee. Dette er et perfekt utgangspunkt for en fottur, eller du kan nyte et godt måltid på restauranten på toppen.

Bad Tölz ved elven Isar har mange flotte bygninger.

Versailles-kopi

I Chiemsee finner vi øya Herreninsel, som rommer det som kunne bli tidligere nevnte kong Ludwigs mest spektakulære slott. Siden det ikke var mulig å bygge en kopi av Versailles ved Linderhof bestemte han seg for å bygge det på eiendommen til et tidligere kloster på denne øya. På grunn av kongens tidlige død ble aldri prosjektet fullført. Bare hovedbygget, Neues Schloss, ble oppført i tillegg til en del av parkanlegget. Neues Schloss overgår på flere måter forbildet i Versailles. Ikke bare er det større, men på grunn av at det er bygd 200 år senere er det også mer moderne med blant annet innlagt vann. Kun 20 av de totalt 70 rom i slottet ble ferdigstilt og står nå som et monument over en eksentrisk konge.

Selv om det er mange høye fjell i Alpene er det også mange gode muligheter for sykling. Har du ikke med egen sykkel er det mange som driver med utleie, også av el-sykler.

Kortspillgevinst

Noen kilometer sør for Chiemsee kommer vi til Reit im Winkl. Også et kjent navn for dem som følger med på skisport. Området ligger tett på grensen til Østerrike, og historien forteller at Reit im Winkl ble uteglemt når grensene ble strukket etter Napoleonskrigene i 1815. For å bestemme hvilket rike dette ”ingenmannsland” skulle tilhøre møttes kongene av Tyrol, Bayern og Salzburg. De ble enige om å avgjøre det med kortspill, og kongen av Bayern vant spillet med ruterknekten. Derfor kan man flere steder i byen se ruterknekten som et symbol. Også dette området er velegnet for utflukter, enten til fots eller på sykkel. Ved Seegatterl litt øst for byen kan du parkere på en stellplass like ved gondolbanen som tar deg opp til Winklmoos Alm som er et flott utgangspunkt for turer. Fra Reit im Winkl er det også kurant å besøke andre kjente steder som Kitzbühel, Grossglockner og Zell am See. Videre østover på ruten passerer du Ruhpolding og Inzell, også kjente vintersportsteder.

Edelweiss er nasjonalblomst i Sveits, og finnes flere steder i Alpene. Disse karene har som hobby å spikke Edelweiss av trepinner.

Endestasjonen

Da nærmer vi oss Königssee som er endestasjon for Deutsche Alpenstrasse, men først må vi innom Berchtesgaden, et svært spesielt sted med en mørk historie. Obersahlsberg med Kehlsteinhaus var nazistenes hovedkvarter under verdenskrigen. Før vi avslutter kan vi også ta en runde på Rossfeld Panoramastrasse. En rundtur på 15,4 km med en høydeforskjell på ca 1100 meter. Det er flere utsiktspunkter langs veien med utsikt i flere retninger. Veien er bomvei, og det koster 8 Euro. Veien er bred og fin, men med inntil 13% stigning er det ikke anbefalt med campingvogn på slep. På 60-tallet ble det ofte arrangert bil-og motorsykkelrace på veien, og hver høst arrangeres det nå et historisk paradeløp her.

Lederhosen er et populært plagg i Alpene, og det er hardt arbeid å brodere mønster på tykt lær.

Campingidyll

Fra Berchtesgaden til Königssee er det ca 5 km, og det ligger en campingplass like før du kommer til sjøen. For øvrig har jeg ikke tatt for meg flere andre campingplasser eller stellplasser, men det er mange av dem langs ruten. Slik sett er det ikke vanskelig å finne et sted å overnatte der det passer deg og ditt tempo. Jeg anbefaler å laste ned appen Campercontact på din smarttelefon eller nettbrett, der finner du det meste av info om aktuelle plasser. På nettsiden http://www.deutsche-alpenstrasse.de/ finner du ytterligere info om ruten. Det er selvsagt også mulig å kjøre motsatt vei av det jeg har beskrevet her, eller bare kjøre deler av ruten. God tur.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan nazistene kunne pønske ut sine grusomheter i slike vakre omgivelser som her på Kehlsteinhaus.

En dansk Whiskyprodusent

En dansk Whiskyprodusent


De fleste av oss tenker vel på Skottland eller Irland når det er snakk om Whisky, men denne drikken lages også i andre land. På Jylland finner du den lille produsenten Stauning Whisky.

Innenfor Ringkøbings Fjord, like ved Skjern finner vi det lille tettstedet Stauning. Der, i et nedlagt lokalt slakteri startet en gruppe entusiastiske grundere opp med noe så utradisjonelt som whiskyproduksjon for ti år siden. På denne tiden har de klart å opparbeide seg et solid rykte som en produsent med høy kvalitet. De har vunnet mange priser for sin Whisky, og innledet i fjor et samarbeid med en av verdens største spritprodusenter som investerer over 100 millioner i et nytt destilleri som skal bygges i tilknytning til det eksisterende. Dette gjør Stauning Whisky mulighet til å møte den stadig økende etterspørselen. Samtidig vil de beholde den håndverksmessige produksjonen av Whiskyen, der de har full kontroll fra byggen og andre råvarer kommer inn, til de ferdige gyldne dråpene tappes på flasker

Bak denne beskjedne fasaden produseres Whisky i verdensklasse

Hvis du ønsker å se og lære hvordan en whisky blir til er du hjertelig velkommen på en rundvisning hos Stauning. Her får du først en liten orientering om bedriften og dens filosofi før du får bli med inn i produksjonen. Her får du se de ulike deler av produksjonen fra kornet legges ut over gulvet og tilsettes vann for å få i gang en spiring og dannelse av maltsukker. Deretter tørkes kornet, enten ved hjelp av varmluft, eller med røyk fra brent torv. Sistnevnte setter en markert røyksmak på whiskyen. Så blir kornet malt og tilsatt varmt vann for å få i gang gjæringen. Etter 2-3 dager er gjæringen ferdig og klar til destillering. Det foregår i store kobberkjeler der man nøye kontrollerer kvaliteten og styrken på råspriten. Deretter tynnes spriten ut til en alkoholprosent på 63,5% før den tappes over på eikefat.

Spriten destilleres i store kobberkjeler

De blanke dråpene går ned i store tanker

Kvalitet og styrke på spriten kontrolleres nøye

Det er eikefatene som gir smak og farge til whiskyen. Fatene er brent innvendig slik at de har en forkullet overflate. Det brukes både nye fat og fat som tidligere har blitt brukt til lagring av Bourbon. Man eksperimenterer også med fat brukt til blant annet Sherry og Portvin. Under lagringen blir fatene jevnlig inspisert, og etter minimum 3 års lagring er Whiskyen ferdig og klar til å tappes på flasker. Det er også mulig å kjøpe seg et helt fat som fortsatt blir lagret og inspisert hos Stauning, og du kan da komme og tappe noen flasker når du føler for det. På denne måten kan du også følge med i hvordan Whiskyen utvikler seg gjennom lang tids lagring.

Eikefatene er brent på innsiden. Det er dette som gir smak og farge til Whiskyen

En omvisning hos Stauning Whisky koster 150 kroner og varer i ca 1,5 time. Etter omvisningen får du en orientering om de ulike whiskytypene, og tre forskjellige smaksprøver.

Under lagringen kontrolleres Whiskyen jevnlig. Stefan er en av de få som får betalt for å drikke Whisky i arbeidstiden

http://www.stauningwhisky.dk/ kan du finne tidspunkter for omvisningene, og lese mer om whiskyproduksjonen

 

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil og Caravan Magasinet