Her var synet som møtte meg da vi rundet hjørnet. Er’n ikke lekker?
Endelig har dagen kommet. Når jeg skrev forrige innlegg for litt over en uke siden skulle jeg ut og kjøpe bobil. Nå er det gjort.
Jeg hadde egentlig bestemt meg for en tid siden, men kontrakten ble ikke skrevet før sist tirsdag. Før jeg kom så langt var det mange kvelder med brosjyrelesing og søk på internett. I tillegg har jeg vært rundt hos mange forhandlere og sett på biler. Både for å danne meg et bedre bilde av de ulike biltypene, men også for å se hvordan man blir tatt imot som kunde. Dessverre viser det seg at en del forhandlere fortsatt har en del å gå på for å være kundevennlige. Hos Askjems i Sem utenfor Tønsberg ble jeg både tatt imot på en god måte, og fant en bil som kunne dekke mine behov og ønsker innenfor budsjett.
Hva i all verden skal man velge
Valget falt på en ny Hobby. Det virket for å være en solid bygd bil med mange gode løsninger. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe en nyere brukt bil, men etter mange vurderinger frem og tilbake ble det nybil. Disse bilene holder seg forholdsvis godt i pris sammenlignet med en personbil, og med en facelift på Fiat-chassiset ser en 2014-modell litt gammel ut. Og med ny bil har man jo full garanti og full kontroll på hvordan bilen er brukt.
Skiltet klikkes på plass
I dag tidlig var det buss, tog og ferge før jeg ble møtt av selger Morten Sørensen på kaia i Horten. Etter en kaffekopp var det tid for gjennomgang av bilen. En klargjører fulgte meg til bilen og aller først ble skiltene montert. Så fikk jeg en grundig gjennomgang av bilens funksjoner. Det er mye å sette seg inn i, så jeg er glad for at jeg fikk med meg en bunke instruksjonsbøker. En god time senere var alle papirer underskrevet, litt utstyr overlevert og nøklene i hånda. Selger Sørensen ønsket meg lykke på ferden, og jeg rullet ut porten i min nyervervelse.
Morten Sørensen hos Askjems ønsker meg lykke til på ferden.
På fergekaia i Moss kom første nedtur, selv om jeg til en viss grad var forberedt på det. Prisene på ferga går på lengden på kjøretøyet i meters-intervaller. Siden min bil er 7,03 meter havner den i kategori 7 til 8 meter. 3 cm koster meg da 110 kroner. Men pytt pytt, på øvre dekk kan man sitte i bilen (og studere instruksjonsbok) og sparer da 52 kroner på kaffe og svele. 😉 Turen hjem gikk strålende, men jeg merket at det var stort vindfang på bilen. I kveld har jeg fylt opp vanntanken og gjort meg kjent med fyringsanlegget. I morgen skal bilen til en montør for å få inn popanlegg og bakover-TV. Bobillivet er i sin spede begynnelse. Jeg gleder meg.
Mye som skal sjekkes ut.