På grunn av ras var det omdirigering av trafikken. Rv 7 ble derfor valgt bort.
Vestlandet var ikke så fristende denne våren. Det rapporteres om at det er den kaldeste mai-måned på 60 år. Og når meteorologene meldte regn en uke til fant jeg det lurest å komme meg på østsiden av fjellet igjen. Ras og stengte veier er ikke noe morsomt.
Jeg innledet pinsehelgen med å overnatte på Hardangertun Camping i Kinsarvik. Mitt første besøk på en campingplass. Det var greit å få koble seg til strøm og få ladet opp både datamaskin og kamerabatterier. Campingplassen hadde gode fasiliteter med romslig sanitæranlegg som inneholdt både dusjer og vaskerom med kombinerte vaskemaskiner og tørketromler. Jeg har jo en velassortert garderobe, og er i tillegg svært renslig, så noe behov for klesvask hadde jeg ikke. Ei heller valgte jeg å benytte meg av dusjene, siden jeg har dusj i bilen. Men jeg fikk da tømt dassen min slik at jeg følte jeg fikk litt valuta for de 300 kronene jeg betalte. Ser nå at jeg ikke tok noe bilde der, bortsett fra det obligatoriske foran rådhuset
Ullensvang Kommune – Kinsarvik
Pinsen er som kjent en utfartshelg, og som Ottavær husker jeg selvsagt pinsefeiringene på Åndalsnes. Det viste seg at Kinsarvik var Bergensernes Åndalsnes. Det ble et kraftig innrykk utover kvelden, og siden Bergensere er vant med regn satte ikke været noen begrensinger på aktiviteten utover kvelden. Det var derfor helt greit å rygge seg ut fra plassen og legge ut på veien igjen Lørdag morgen. Da hadde det regnet helt siden jeg kom, men jeg kunne ane en liten gløtt i skylaget når jeg satte kursen mot Odda
Hardangerfjord uten blomstring
Jeg hadde håpet å få se den berømte fruktblomstringen i Hardanger, men den var det ikke mye å se til. Morellene hadde visstnok blomstret fra seg, og eplene var ikke helt i gang ennå. Men vakker natur var det likevel når jeg kom meg lenger sør langs fjorden. Det ble en stopp i Tyssedal der jeg fikk strekt litt på beina. Ruslet opp til vannkraftmonumentet med utsikt over industribygg og vakker natur. Denne lille bygda opplevde en oppblomstring av industri på begynnelsen av 1900-tallet. Både jerrnverk og aluminiumsproduksjon ble etablert, og i dag er det Ileminitt som produseres i Tyssedal.
Industri og vakker natur i Tyssedal
I Odda ble det bare en kort stopp før jeg bestemte meg for å kjøre over Haukelifjell mens det ennå var pent vær. Det ble en liten kaffepause ved Låtefoss, som begynte å bli stor. Jeg så ikke noe til det lille samfunnet som Øystein Sunde synger om som ble etablert melleom Seljestad og Låtefoss når en danske med campingvogn punkterte på ei lita bru. Derimot ble det en liten handel på nærbutikken i Seljestad før jeg satte kursen mot fjellet.
Mye vann i Låtefoss
Været ble stadig bedre, og jeg tok en pause på en nedlagt bensinstasjon på vestsiden av fjellet. Der fikk jeg endelig prøvd min nyinnkjøpte grill, og fikk grillet svinefileten som hadde ligget og godgjort seg i marinade en snau uke. Tross en smule skepsis med tanke på holdbarhet ble det et velsmakende måltid uten alvorlige bivirkninger.
Fortsatt mye snø på Haukelifjell
Turen over fjellet gikk glatt, men det fristet ikke å overnatte. Kvelden var ennå ung når jeg kom til Haukeligrend, og siden jeg navigerer etter innfallsmetoden ble kursen satt mot Hovden. Inne på fjellet fant jeg en parkeringsplass der jeg kunne beskue solnedgangen og høre på tiurleik mens jeg skålte inn pinsekvelden med mine venner Bache og Gabrielsen
Haukeli panorama