Første landet på Europaturnéen er unnagjort. I dag krysset jeg grensen fra Danmark og inn i Tyskland etter å ha hatt noen flotte dager langs Jyllands vestkyst.
Det er et spesielt landskap her på vestre Jylland. Den løse sandgrunnen gjør at landskapet er i stadig endring, og sjøen spiser seg nærmere inn i landet. Det er flere fjorder langs kysten, som opprinnelig har vært større bukter. Disse har så blitt lukket inne av sanddynene som har vokst seg innover. Den største er Rinkøbingfjorden som er ca 30 km lang, men bare 2-5 meter dyp. Den har en åpning mot havet ved Hvide Sande, som er regulert med et sluseanlegg. Kystveien langs fjorden går på en smal tange som heter Holmsland Klit. Den er på det smaleste under 1 km bred, og man ser både havet og fjorden fra veien. Flere steder er det en høy voll mot havet som skjermer for vinden fra havet. Det blåser nemlig svært ofte langs denne kysten.
Veien forbi Ribe Hotel og inn mot torget og Domkirken
Jeg valgte å kjøre helt til Ribe i går kveld. Dette er Danmarks eldste by, grunnlagt rundt år 704 – 710. En flott by med mange gamle restaurerte hus. En rekke gamle hus, med den flotte Domkirken i sentrum. Ribe Å slynger seg gjennom byen før den renner ut i Vesterhavet. Jeg overnattet på en fint anlagt bobilparkering bare et par hundre meter fra sentrum. Godt oppmerket plass med toaletter og muligheter for å tømme både spillvann og dotank. Og best av alt, det var gratis. Et eksempel til etterfølgelse for mange byer.
Gamle Raadhus Conditori til høyre
Som den morgenfuglen jeg er tok jeg med meg kameraet og gikk en tur i sentrum mens byen våknet til liv. Fikk meg en god frokost på Gamla Raadhus Conditori og så på fisken som hoppet i Ribe Å og Andemor som var ute og svømte med flokken sin. Nå var jeg klar for en ny etappe mot Tyskland.
Flotte gamle hus i RIbe
Blå morgentime ved RIbe Å