Området sør og øst i Tyskland kalles Bayerischer Wald. Et stort område som strekker seg fra Donau og inn til grensen mot Tsjekkia. Området har status som naturpark, og inneholder også en nasjonalpark.
Jeg har vært litt uheldig med været de dagene jeg har vært her, men på Mandag var det klarvær og sol. Jeg bestemte meg da for å kjøre inn til nasjonalparken. Nationalparke Bayerischer Wald er området som ligger tett opp til grensen mot Tsjekkia, og henger sammen med den Tsjekkiske Nationalpark Šumava. Nasjonalparkene er som i Norge strengt regulert, men mer tilrettelagt med informasjonssentre og besøkssentre enn vi ser i Norge. Det er staten som er grunneier i hele området, og som også drifter de tilhørende sentre. Det store området rundt som har status som naturpark og omfatter både privat og offentlig eiendom. Her er det mindre restriksjoner, og utviklingen går sin gang, men med miljø og naturvern i fokus.
Bayerischer Wald er i grove trekk området som er markert med mørkegrønt på dette kartet.
Jeg kjørte opp til Nationalparkzentrum Falkenstein som ligger i den nordlige enden av nasjonalparken. Her er det et stort område med ville dyr og et større informasjonssenter. Det kan selvsagt diskuteres hvor ville disse dyrene er, men det er ihvertfall dyr som man sjelden ser i vill tilstand, og her har de større spillerom enn i dyrehager og kan leve et tilnærmet normalt liv. Det er fire slags dyr på området.
Flott utsikt fra parken
Auerochse, en gammel storferase som opprinnelig levde i vill tilstand over store deler av Europa og Asia. Større enn dagens vanlige storferaser, og med lange horn.
Villhester på beite i skogen.
Przewalski, en urvillhesttype som hadde sin utbredelse på steppeområdene mellom i Mongolia, men som spredte seg til det østlige Europa. Den har en rundere mule som på et esel, og er også litt mindre enn dagens vanligste europeiske hesteraser. Urvillhesten har 66 kromosomer i motsetning til tamhesten som har 64.
Ulven koser seg i sola, men følger vaktsomt med
Ulv er det mest eksotiske dyret i parken, og har også det største området. Den kan derfor være vanskelig å få øye på, og det er bygd både et utkikkstårn og en bro for at folk kan få bedre sjans til å oppdage dyrene. Jeg var heldig og fikk øye på en som lå og koste seg i solsteiken.
Det er mange utkikkspunkt i parken, her er det gaupene holder til
Gaupe er det siste dyret som har egen innhegning. Et dyr vi kjenner godt til fra Norge, men det jeg så her var rødere og mer ensfarget i pelsen enn de gaupene jeg har sett tidligere. Den var også mindre, så det var muligens et ungdyr.
Flotte veier med trær som danner en allé er vanlig i denne delen av Tyskland
Selv om man ikke opsøker nasjonalparken er det et fint område å kjøre gjennom. Jeg skal absolutt tilbake hit, og håper på flere godværsdager enn den ene jeg fikk. Med nærheten til Tsjekkia kan man også kombineremed en tur dit. Jeg gjorde også det, men det begrenset seg til å kjøre over grensa for å fylle billigere diesel.