Fra bobil til campingvogn

Nå starter et nytt kapittel i mitt liv som globetrotter. Bobilen må vike plass til fordel for campingvogn, og grunnen til det skal jeg fortelle her.

Etter et drøyt år i bobil har jeg blitt mange erfaringer rikere. Fått sett meg godt om i både inn- og utland og truffet mange hyggelige mennesker. For en som var helt blank på campinglivet ble læringskurven bratt. Det var mye nytt å sette seg inn i, både teknisk med bilen og ute på veien med å finne frem til gode campingplasser og severdigheter. Heldigvis er bobilfolket stort sett hyggelige og hjelpsomme folk, og jeg har fått mange gode råd med på veien. Å jobbe fra bilen har også gått greit, selv om det var utfordrende å skaffe seg nettdekning i ulike land. I Tyskland, Italia og Spania som jeg oppholdte meg lengst i skaffet jeg meg forhåndsbetalte SIM-kort med datatrafikk. I andre land var det å finne åpne nettverk på kaféer og lignende. Jeg har også møtt mange hyggelige folk på min vei, og fått praktisert mine heller rustne språkferdigheter. Men selv om jeg har lett for å komme i kontakt med folk blir det mest overfladiske samtaler. Derfor var det en lettelse når jeg kom til Spania og møtte andre nordmenn.

For dem som har fulgt med meg på denne bloggen kommer det nok ikke som en overraskelse at jeg trivdes godt i Albir og på Camping La Colina. Det som opprinnelig skulle være et opphold på noen uke ble til fem måneder. Etter hvert som tiden gikk ble jeg mer og mer glad i stedet, og fikk mange nye og gode venner. Mange har bodd på campingen siden den åpnet for fem år siden, og flere ønsker nå å gå for fastplass. Jeg snakket litt med vertinnen Laura før jeg dro i vår, og sa at jeg ønsket å komme tilbake til høsten, og kunne godt tenkt meg en fastplass jeg også. Helst ville jeg ha en plass ved siden av et par fra Lillehammer som jeg var mye sammen med i vinter. Dette var en fin og solrik plass, men haken var at den var opptatt av et hollandsk par som hadde halvårskontrakt på den. Den kunne jeg få dersom jeg skrev kontrakt på helårsplass. Helårsplass har jo forrang foran halvårsplass. Samtidig syntes vi begge to at det var litt vondt å «jage» hollenderne fra plassen sin. Jeg klarte heller ikke å bestemme meg for helårsplass der og da. Jeg ville først se meg litt omkring på noen andre plasser jeg hadde fått tips om. Samtidig lå det i kortene at skulle jeg gå for helårsplass burde jeg bytte ut bobilen i campingvogn. Man trenger jo ikke motor på noe som skal stå stille. Det ble mye grubling på veien hjemover til Norge.

Når jeg var kommet et stykke opp i Tyskland ringte Laura, og kunne opplyse om at de nevnte hollenderne hadde sagt opp kontrakten sin, og ville prøve en annen campingplass neste sesong. Dermed var plassen ledig, men hun ville ha helårskontrakt på den. Jeg hadde da tenkt så godt over saken at jeg slo til og sa at jeg tok plassen. Dermed var det klart at tilværelsen med bobil gikk mot slutten. Å sitte med både bobil og vogn hadde jeg ikke mulighet til. Jeg hadde jo begynt å sjekke litt rundt campingvogn, og sett på flere av vognene rundt på campingen. Mange hadde Hobby-vogner og var godt fornøyd med dem. Jeg likte spesielt godt vogna til Edith og Petter fra Stjørdal. De hadde en 650 WFU med romslig salong, stor seng og bad på tvers bakerst. De hadde kjøpt sin litt brukt i Tyskland, men jeg ville helst ha en helt ny vogn. Da var ikke prisforskjellen så stor i forhold til Norge. I tillegg er det en fordel med norskregistrert vogn hvis man skulle finne på å flytte seg litt igjen.

Jeg var rundt hos flere forhandlere både i Tyskland og etter jeg kom til Norge. Mange flotte vogner, men jeg hadde alt funnet meg en favoritt. Det ble innhentet tilbud fra flere forhandlere, både på ren handel og evt innbytte. Noen ville ikke ta inn bobilen i det hele tatt, mens andre kom med skambud. Jeg la ut bilen på Finn, men med liten seriøs respons. På min tur oppover til slekta i Gudbrandsdalen svingte jeg innom mine venner på Lillehammer. De hadde kjøpt vogn hos Hagen Bil på Gjøvik, og fått god innbyttepris på bobilen. Dermed ble det en tur til Gjøvik der jeg ble godt mottatt av sjefen sjøl. Han hadde riktig vogn på lager, til og med utstyrt med vannbåren varme, noe jeg ser som en fordel. Han ga meg et greit tilbud på innbytte, og dermed var handelen avgjort. Vi ble enige om overtaglese et par uker frem i tid. Dermed kunne jeg få tatt en siste bobiltur, og de hadde god tid på seg til å klargjøre vogna for levering.

Etter å ha gjort unna vestlandsturen dere kunne lese om i forrige innlegg var det å kjøre til basen hos min niese Torunn på Eidsvoll der jeg har lagret en del av tingen mine. Bobilen ble tømt, og Torunn ble med meg til Gjøvik for å hente vogna. Den sto klar, og etter å ha ordnet med betaling fikk jeg en liten gjennomgang før daglig leder Morten Hagen overrakte blomster og ønsket meg lykke til på ferden.
Etter å ha returnert til Eidsvoll og fylt opp skap og hyller satte jeg kursen mot Gudbrandsdalen. Der installerte jeg meg ved mitt gamle barndomshjem som nå står tomt og til salgs. Planen er å være her litt utover sommeren, og muligens ta en tur før kursen settes mot Spania igjen.