Det er enkelte dager som blir litt spesielle når man har bosatt seg i et nytt land. Nasjonaldagen er en av dem. Derfor er det godt å kunne markere dagen sammen med noen landsmenn og gode venner, også i pandemitider.
Alfas del Pi er den kommunen i verden (utenom Norge) med størst andel nordmenn. Rundt 2500 av kommunens 20.000 innbyggere er norske. Derfor er det naturlig at man feirer 17. mai her også. I år skulle det vært stor markering, siden det er 50 år siden den første offisielle markeringen av Norges nasjonaldag her i denne spanske småbyen. Slik ble det ikke, takket være et virus som har lammet hele verden i over ett år. Men en slik dag kan ikke bare forbigås i stillhet, så med noen inviterte gjester fra de norske organisasjonene her ble det en liten men verdig markering av nasjonaldagen.
Ordfører og gjester følger med mens flagget heises.
Jeg er så heldig å få bidra litt i Frivilligsentralen her på Costa Blanca, forøvrig den eneste norske frivilligsentral utenlands. Vi hadde opprinnelig planlagt et litt større arrangement, men det ble ikke noe av. I stedet var vi så heldige å få samlet sammen noen av de frivillige hjelpere, gode venner og brukere av sentralen til en liten sammenkomst på Museo Delso.
Sammen med Liv som er en av lederne på sentralen fikk jeg ansvaret for å planlegge og gjennomføre dette. Vi to ble også invitert til å delta på den offisielle markeringen ved rådhuset klokka 8, så i dag måtte jeg tidlig opp. Etter en hektisk morgenstund der jeg plutselig sto med brilleinnfatningen min i ene hånda og glasset i den andre ankom jeg rådhuset noen minutter før 8. Der var det allerede samlet noen nordmenn, blant annet fra Den Norske Klubben og Sjømannskirken. En av kommunens eldste nordmenn, 95 år gamle Solfried Gjelsten var også på plass.
Sjømannsprest Gjærulf Noddeland holdt en flott tale for dagen.
Presis klokka 8 ble det norske flagget heist over inngangen til rådhuset, under oppsyn av ordfører Vicente Arques, og hans norsk/spanske medarbeider Elisabeth Marandi Ihlen. Etterpå gikk vi i et improvisert 17. maitog opp til rådhuset der det først ble spilt og sunget både Norges og Spanias nasjonalsanger. Etterpå var det taler av ordføreren på Spansk med norsk oversettelse fra Elisabeth, og sjømannsprest Gjerulf Noddeland.
Elisabeth var om mulig enda flottere enn vanlig med denne vakre oppsatsen i rødt, hvitt og blått.
Etter frokost på en liten lokal kafe og et besøk hos optikeren for å reparere brillene mine var det bare å trø til for å forberede arrangementet på Museo Delso. Vi skulle være 18 personer så det måtte til litt ekstra bord og stoler vi tok med fra sentralen. Papirduker på bordene kom på plass etter mye plunder i vindkastene, men vi fikk da pyntet opp. Mye takket være Viviana som var en racer med taperullen.
Mor og datter Blanca og Viviana er to av sentralens gode hjelpere.
Vi hadde bestilt tapas-buffet fra restauranten Canas & Coffe i Alfas. De kom med røde og blå duker og pyntet litt ekstra før de dekket på med lekre retter. Det var så mye mat at vi måtte finne frem et ekstra serveringsbord. Veldig mye god mat, og i tilllegg hadde våre Chilenske frivillige tatt med noen spesielle retter. Som ikke det var nok, hadde vi kaffe og kaker også, så her skulle ingen gå hjem sultne.
Mye god og spennende mat.
Vi koste oss med maten, og ruslet også rundt på anlegget og så på atelieret med Pedro Delsos bilder, og de mange flotte skulpturene rundt på tomta. Loddsalg hører jo med på 17 mai, og tenk, jeg var så heldig at jeg vant hovedgevinsten. En gaveeske med tre fine flasker vin.
Museo Delso byr på vakre omgivelser for et slik arrangement,
Det var gode samtaler, mange nye venner å bli kjent med, og litt musikk og moro. En av de fineste 17. maifeiringer jeg har hatt på mange år. Selv om det er litt trist å ikke få være sammen med familie på slike spesielle dager, føler jeg meg veldig priviligert som har så mange fine folk rundt meg. Nå blir det en rolig ettermiddag mens jeg nyter kveldssola på takterrasen. Og kanskje blir det et glass Cava eller to også.