Rett bak campingplassen ligger naturparken Serra Gelada. Et fint turområde som jeg og de andre på campingen benytter oss mye av. For meg er dette en gyllen anledning til å komme i litt bedre form. Godt vær og gode turmuligheter kombinert med en sunn middelhavskost er nok riktig medisin.
Det er mange turmuligheter i området, og det mest besøkte er fyret Faro de Albir. Dit er det en fin asfaltert vei fra parkeringsplassen litt opp fra strandpromenaden. Med drøye 2 km hver vei og passe stigning er dette en tur som passer de fleste. Her møter du både rullestoler og racersykler, men de fleste går eller jogger. Jeg har hatt noen turer dit bort, men de sprekeste her har et annet turmål. Det er radiomastene lengre borte på fjellet. De står på det høyeste partiet litt lengre mot Benidorm. Toppen heter Alt del Governador og rager 438 meter over havet, med en stupbratt fjellside ned mot sjøen. Jeg har hatt et mål om å komme meg dit, men først måtte jeg jo finne veien.
Her er det bratteste partiet. Godt med en pust i bakken.
For noen dager siden fant jeg ut hvor man skulle gå for å komme dit, og la i vei. Det er asfaltert vei opp dit, men den er veldig bratt. Det må være minst 30 graders helling flere steder. Jeg har nok blitt i noe bedre form denne vinteren, men denne bakken ble for bratt for meg. Det var faktisk så bratt at det var vondt å gå nedover igjen også. Jeg kom ikke så veldig langt den første dagen, men prøvde meg igjen et par dager senere og kom ennå litt lengre. I dag var det nytt forsøk, og nå bannet jeg på at jeg skulle helt opp. Dette målet skulle nås før nyttår, og i morgen har jeg andre planer.
Målet er i sikte
Heldigvis ble det ikke fullt så bratt litt lengre opp, men det var likevel god stigning. Jeg skulle jo tross alt opp 400 høydemeter på noen få kilometer, og det første stykket fra campingen er ikke så veldig bratt. Det ble noen pauser underveis, men jeg følte at det gikk mye bedre når jeg var forbi det bratteste partiet. Etter hvert kunne jeg se mastene, og det ga ekstra krefter å sette inn den siste harde kneika.
Endelig oppe
Belønningen når jeg kom opp var en fantastisk utsikt. Det var klarvær i dag så jeg så langt forbi Benidorm. Over Albir, Alfaz og Altea var det panoramautsikt, og i bakgrunnen var fjellene lengre inn i landet. Ute på kanten bak mastene stuper fjellveggen seg rett ned i havet, men jeg dristet meg allikevel litt utpå kanten for å se ned. Ikke noe for dem med høydeskrekk.
Flott utsikt sørover fjellkanten.
Panorama med Benidorm til venstre og Albir til høyre. Campingplassen ligger litt til høyre for midten av bildet.
På vei ned så jeg at det var skiltet mot fyret. Jeg hadde hørt at mange også gikk den veien, og for å slippe å gå nedover den bratte asfalterte veien bestemte jeg meg for å gå denne stien. Det så fint og greit ut til å begynne med, men etter hvert ble det både brattere og løsere der også. Delvis fjell og delvis grov pukk er ikke det beste for å gå nedover, men jeg syntes jo det var et lite nederlag å snu også. Etter å ha gått, klatret og sklidd kom jeg heldigvis inn på bedre underlag. Da fikk jeg også litt lønn for strevet med ennå en flott panoramautsikt over Albir og nordover kysten.
Flott utsikt nordover mot Calpe
Det ble innpå 20.000 skritt på skrittelleren i dag, og noen liter med svette kom nok ut. Det har jo vært en nydelig dag med godt over 20 grader i dag også. Derfor var det godt med en time rett ut i solveggen her. Jeg bevilget meg til og med en øl.