Etter å ha tilbrakt en regnfull natt i Kristiansund våknet jeg opp på Lørdag morgen til et strålende vær. Jeg hadde planlagt å kjøre sørover Atlanterhavsveien, men et plutselig innafall gjorde at kursen ble lagt mot Smøla.
Jeg har kjørt forbi Smøla et par ganger, men aldri tenkt at det ville være verdt fergeturen utpå der, bare for å se. I dag når jeg satt og så på kartet fant jeg ut at med det fine været vi hadde kunne det være litt moro å kjøre utover. Som sagt så gjort, og et par fergeturer senere trillet jeg i land på denne øya som er Møre og Romsdals nordligste kommune.
Bru på veien fra fra fergeleiet og inn på øya
Et spesielt landskap er det her ute i havgapet. Kun noen få skogpartier, resten er mer eller mindre lyngdekte svaberg. Veien innover fra fergeleiet har et par spesielle bruer som minner litt om dem på Atlanterhavsveien. Fylkesvei 669 går rundt hele øya, og jeg valgte å kjøre opp på østsiden. Det var spredt bebyggelse med noen mindre grender. Et særpreg på øya er de mange kirkegårdene med små kapell på.
Det skal ikke mye til for å fylle kirkene på Smøla
Kommunesenteret heter Hopen, og derfra går det en spektakulær vei ut til Veidholmen som er øyas nordligste punkt. Veien er bygd på holmer med flere store steinfyllinger. En høy og smal bru setter en ekstra spiss på turen.
Fin parkeringsplass
Vel fremme på Veidholmen var det anlagt en flott parkeringsplass der det sto et par bobiler fra før. Jeg fikk plass ytterst ute, og hvis jeg hadde hatt fiskestang kunne jeg sittet inne i bilen og fisket hvis det hadde vært flo sjø. I stedet for å fiske tok jeg med kameraet og ruslet en tur rundt på holmen. Her er noen av mine glimt fra denne flotte øya
Det er flere kunstgallerier og muséer på Veidholmen
De aller fleste husene har navneskilt. Her er «Femminuttplana»
Her er det lettvint å vanne blomster
På Brenneriet er det museumskafe med gamle bilder og gjenstander. deriblant tørka og garva fiskeskinn
Gamle hus, ofte bygd av rekved.
To gode venner som slapper av i sola
Her bodde losen
Hus med potensiale til salgs. Havutsikt og båtplass.
Vindparken på Smøla har en årsproduksjon på 450 GWh. Det tilsvarer årsforbruk for over 20.000 eneboliger
Men strømnettet på Veidholmen er litt av et villniss.
På mange av husveggene henger det malerier.
Benken utenfor Samvirkelaget er bygdas møteplass
Jeg er ganske fasinert av solnedganger, og tenkte at her ute i havgapet måtte det være fint å se sola gå ned i havet. De skyet på utover kvelden, så jeg hadde nesten gitt opp håpet på å få oppleve solnedgangen, men like før sola skulle gjemme seg klokka 22:30 ble det noen glipper i skylaget.
Flott solnedgang
Veidholmen by Night
Det var ikke lett å legge seg denne kvelden. Mett på inntrykk og glad over endelig å ha fått oppleve en solskinnsdag igjen ble jeg sittende lenge utover natta og bare se ut over havet. Smøla og Veidholmen var et nydelig sted, og jeg vil nok vende tilbake hit. Men nå settes kursen sørover med Atlanterhavsvegen som første delmål.
Utsikt fra bobilen ved midnatt
Til slutt deler jeg denne videoen med en av øyas innbyggere som vilig forteller om hjemplassen sin
Og på veien hjem dukket det opp ingredienser til kveldens grillmåltid. 😉
Roadkill. Bolla pinnsvin har hatt piggene ut for siste gang.