Etter et par ukers opphold er jeg nå på veien igjen. Jeg har vært i Otta-området for å delta på slektstreff, og benyttet samtidig anledningen til å besøke venner og slappe av litt på fjellet.
Etter et særdeles hyggelig møte med hele 98 av mine slektninger tok jeg turen til fjells. Fikk lov til å stå på sæterkvea hos Letrud, der det er parkering om vinteren men heller stille på sommeren. Det var mye folk på hyttene, så jeg kunne både gå på besøk og få besøk. En hyggelig uke, til tross for et grått og vått vær. Noen tur lengre innover i fjellet ble det ikke noe av, men et par sykkelturer i nærområdet ble det da. Blant annet til Furusjøen der noen råtasser prøvde badevannet.
Etter en uke på fjellet fikk det være slutt på pausen, og jeg satte turen nordover Gudbrandsdalen. Etter bunkring på Dombås ble kursen satt mot Møre over Lesja, der man tydeligvis var i full gang med forberedelser til årets landsskytterstevne. På Bjorli fikk jeg en påminnelse om at det var lenge siden jeg hadde vært på disse trakter. Mange nye bygninger, og ikke minst hadde de fått rundkjøring. Ikke bare en liten flekk man knapt legger merke til, men en diger oval sak med en stor kunstinstallasjon på. Siden Bjorli er kjent for sine store snømengder var det ikke uventet store snøkrystaller som utgjorde utsmykningen.
Nedover Romsdalen var det mer likt seg, til og med fjellet Mannen sto på samme plassen, til tross for varsler om at den kan rase ned når som helst.
Trollveggen sto også slik den pleier, selv om deler var gjemt i tåka. I Åndalsnes sentrum derimot var det ting på gang. En sårt tiltrengt oppussing av sentrum var i gang, blant annet med steinlegging og fontene foran rådhuset. Åndalsnes har også en grei parkeringsplass for bobiler på kaia bortenfor jernbanestasjonen. Ingen fasiliteter, men stille, flatt, asfaltert og ikke minst gratis. En kort spasertur bort til sentrum som i likhet med mange andre norske tettsteder mangler et skikkelig spisested.
Fra Åndalsnes valgte jeg å kjøre østover for å oppleve Eikesdalen, som jeg hadde hørt så mye om. Et vakkert syn møtte meg når jeg kom ned mot Eresfjord. Sola var for en gangs skyld fremme. og speilte seg i vannet innover mot Eikesdalen. Eresfjord har et godt sykkelmiljø, og et terreng som egner seg godt for sykling. Derfor har bygdelaget gått i bresjen for å pynte bygda med fargerike sykler som er plassert rundt om i bygda. Som denne på rasteplassen oppe langs fylkesvei 660.
Innerst i Eikesdalen ser man den imponerende Mardalsfossen. Fossen som bare lokalkjente visste om for mange år siden, men som etter hvert ble en populær attraksjon. Mange husker vel de store protestaksjonene på 70-tallet for å hindre at fossen ble lagt i rør i en stor vannkraftutbygging. Demonstrantene tapte, men som et plaster på såret blir vannet ført ut i fossen et par måneder hver sommer, til stor glede for turister som finner veien hit inn.
Natten ble tilbrakt på en fin rasteplass like ved Nesset Prestegård, Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem. Med en fargerik solnedgang i rødt og orange var håpet stort om nok en fin dag. Aften rød gir morgen klar stemte imidlertid ikke denne gangen.
I et grått og vått vær gikk turen videre til Sunndalsøra. Der var det lenge siden jeg hadde vært, men heller ikke her var det de store forandringene. Etter en god lunsj på en hyggelig kafé gikk ferden videre østover til Surnadal. Her var min far på fisketur flere ganger hvert år på 70- og 80-tallet, sammen med sitt søskenbarn Asbjørn. Jeg svingte innom på Kvanne Camping der de bodde, og der kjente jeg meg godt igjen. Fjøset som var innredet til gjestehus sto der slik jeg husket det fra tidlig 80-tall. Verten husket godt både Far og spesielt Asbjørn som gjerne kom på moped den lange veien fra Otta.
Etter en tur innom Surnadal for å fotografere rådhuset og fylle diesel gikk ferden mot Halsa. Den lille bygda på Nordmøre ble verdenskjent høsten 2002 da den kjente spekkhoggeren Keiko, kjent fra filmen «Free Willy» dukket opp i fjorden der. Han levde der sitt siste leveår, og når han døde før Jul i 2003 ble han begravd i sjøkanten. Siden da har folk fra hele verden valfartet til stedet, og lagt steiner på gravrøysa hans. Selv nå 12 år senere er det jevn trafikk til gravrøysa, og en stein jeg så var datert bare et par dager tidligere.
Fra Halsa tok jeg ferga over til Kanestraumen, og har nå ligget på Tingvoll Camping et par dager. Siden jeg hadde en del jobb å gjøre passet det godt med et par rolige dager. Men nå er jeg greit ajour, og setter kursen mot Kristiansund der det er meldt greit vær i helga. Planen er nå å jobbe meg sørover Møre-kysten og Vestlandet. Håper været bedrer seg litt, for nå lengter jeg etter litt sol og varme.