Ett av de mest værharde havområdene vi har langs norskekysten er farvannet utenfor Stadtlandet, helt nord i Sogn og Fjordane. Men området byr også på spektakulær natur.
Når jeg kjørte utover Stadtlandet denne Augustkvelden sprakk skydekket opp, og sola kom til syne. Jeg bestemte meg da for å kjøre opp på Vestkapp, platået 497 moh. Vestkapp er riktignok ikke det vestligste punkt i Norge, men omtales som det vestligste fjellplatået. Her er det panoramautsikt, og jeg stilte vekkerklokka på 05:15 for å få med meg soloppgangen. Om natta fikk jeg virkelig kjenne på naturkreftene. Det blåste opp til skikkelig vind, og flere kraftige regnbyger virket som det skulle stått noen med en brannslange og spylt bilen. Det ble lite søvn, og når klokka ringte var det fåfengt å gå ut for å fotografere. Etter et par timer tittet jeg frem fra dyna, og da begynte det å klarne opp litt. Da tok jeg bildet under, og forlot Vestkapp for denne gang.
Utsikten fra Vestkapp da litt av tåka lettet
Jeg valgte å kjøre ut til Hoddevika, som jeg hadde hørt var et flott område. I tillegg er det et samlingspunkt for surfere. Jeg hadde derfor håp om å få tatt noen tøffe actionbilder av surfere. Veien utover var både smal og bratt, men endlig åpnet landskapet seg, og jeg fikk denne utsikten.
Hoddevika åpenbarte seg som en liten oase ute i havgapet
Nede i Hoddevika var det liten aktivitet på morgenen, men heldigvis forholdsvis stille slik at jeg fikk tatt igjen litt tapt søvn. Etter et par timer i køya var været blitt bedre, og surferne begynte å innta den lange sandstranden. Jeg plystret på en Beach-Boys melodi mens jeg ruslet ut over stranda for å se på surferne. «A taste of California».
Blir det noen flotte bølger i dag tro?
Jeg fant raskt ut at surfing ikke bare var en actionsport. Det krever også mye tålmodighet for å vente på de riktige bølgene. Så må man prøve å komme seg opp på brettet og surfe av gårde. Ofte ender det med knall og fall, eller bølgene dovner bort før man får opp farten.
Mye av tiden går med til å vente på den perfekte bølgen
Noen ganger lykkes det, og da er surfing virkelig flott å se på. En av dem som fikk et par gode turer var denne søte svenske jenta som tydelig koste seg i Hoddevika.
Endelig kom det en bølge man kunne surfe skikkelig på
Det er enkle forhold i Hoddevika, men en liten campingplass er det. Her an man enten parkere for et dagsbesøk, eller overnatte en natt eller flere. rimelig pris og et ungt og internasjonalt miljø.
Campingplassen byr på få fasiliteter, men en nydelig natur.
Om man blir lei av å se på surferne (eller vente på bølgene) kan man jo gå en tur i den flotte naturen, eller fiske litt fra moloen
Flott natur og fin strand i Hoddevika
På veien frem igjen passerer man Dragseidet. Det har fått sitt navn av at man i tidligere tider dro båtene over land her for å unngå det farlige farvannet utenfor Stadt. Dragseidet er også omtalt i Snorres kongesoger. I år 997 skal Olav Tryggvason ha kalla leiarane frå fire fylke hit for å få dei til å gå over til kristendommen. På høgaste punktet på eidet er det sett opp ein bauta; denne staden blir kalla Kongshaugen. I 1913 vart det reist ein steinkross til minne om kristninga i 997. (kilde: Wikipedia)
Dragseidet, her dro man båtene over land