I dag føler jeg at jeg for alvor har tatt fatt på turen min. Den siste uka har gått med til plassering av diverse eiendeler hos familien, i tillegg til siste klargjøringer av bilen.
Etter å ha feiret nasjonaldag og Marias 3-årsdag på Selsverket ble kursen satt vestover. Etter en liten fotostopp ved kommunehuset i Vågå var første stopp i Lom, der jeg var innom regnskapsføreren min. En hyggelig prat som ble avsluttet med kaffe og vafler på uteserveringen ved elva. Etter litt vurdering frem og tilbake ble den endelige avgjørelsen om å kjøre over Sognefjellet tatt.
Sagasøyla er et imponerende skue
Neste stopp var ved Elveseter hotell i Bøverdalen der jeg fikk strekke litt på beina, og tatt en nærmere titt på sagasøyla. Den ble opprinnelig laget for å stå på Eidsvolls plass foran Stortinget og den ble kalt Eidsvollsøylen. En modell i full størrelse ble i 1926 prøveoppsatt, men det ble mye kontroverser, og søylen ble ikke ferdigstilt før i 1992.
Det var Henrik Wergeland som først lanserte ideen om et nasjonalmonument foran Stortinget. Konkurranse om dette ble utlyst, vinner kåret, og prosjektet igangsatt på 1920 tallet. Så kom krigen i 1940. Vinneren av konkurransen, professor Wilhelm Rasmussen, ble etter krigen dømt for nazisympatier. En ferdigstilling av monumentet ble derfor umulig.
Rundt 1990 tok den gamle motstandsmannen Åmund Elveseter saken i egne hender og jobbet for en oppførelse av monumentet som da var i ferd med å bli ødelagt. Et av de foreslåtte stedene var Lillehammer. Da ingen veier førte frem om en oppføring, fikk han overta monumentet og døpte det om til Sagasøyla. Han førte opp den 34 meter høye søylen på Elveseter for egen regning.
Flere steder var det brøytekanter på 4-5 meter
Videre innover ble det mer og mer snø langs veien, og opp mot Krossbu var brøytekantene flere meter høye. Det var flott vær, og jeg tok en stopp inne på høyeste fjellet og koste meg med kaffe og bakst fra bakeriet i Lom. Solen varmet godt, og det var ikke noe problem å sitte uten jakke i solveggen.
Sauer på beite i Fortun
Ned mot Fortun ble det fort mer vårlig, med grønne lier. Sauene var sluppet ut på jordene, og koste seg i vårsola. Det er en spesiell stemning å komme fra vinter til sommer på bare noen få kilometer. Våren på vestlandet er noe helt spesielt, og mens jeg bodde i Gudbrandsdalen var det ett av årets høydepunkter å ta en tur over fjellet så fort veien var åpnet etter vinteren.
Det ble selvsagt tid til en stopp ved rådhuset for Luster kommune i Gaupne, før kursen ble satt opp mot Jostedalen der jeg nå har lagt meg til for natten. En parkeringsplass i veikanten med utsikt mot elva og et jorde der to hjorter løper rundt og koser seg.