Hvalsund på Vesterøy bar navnet sitt med rette i dag. En diger hval hadde gått inn i det grunne sundet, og satt bom fast.
Jeg har bestandig oppe Twitter på dataskjermen når jeg sitter på kontoret og jobber. Det kan jo være at det skjer noe spennende i nærområdet eller resten av verden som det er greit å få med seg. I dag tidlig meldte Redningsselskapet om et svært uvanlig oppdrag. De var nemlig på tur ut til en hval som hadde gått på grunn. Jeg fant raskt ut hvor de dro ved hjelp av Marine Traffic, og heldigvis var det på et sted det enkelt gikk an å komme frem til. Stedet var like ved der brua går over til Papperøy, det trange sundet som heter Hvalsund. Det første som møtte meg når jeg svingte av fra hovedveien var en stor flokk med skolebarn. Åttekanten skole ligger like bortenfor, og elevene var på vei til en litt annerledes naturfagtime. Jeg kjørte først til brua, der det sto mange skuelystne. En av dem kunne fortelle at hvalen lå på samme sted som den var observert for over en time siden. Den rørte på seg litt, og blåste ut luft en gang iblant.
Skolebarna står på brygga, rett ved hvalen
Jeg hadde lyst til å komme nærmere, og fulgte skolebarnas eksempel. De gikk ned veien mot brygga på Hesthella, og ut på bergknausene mot sundet. Der så vi rett ned på hvalen, som tydeligvis lå på bunnen. Det er svært grunt på stedet, bare en snau meter. Derfor stakk mesteparten av ryggen på hvalen opp av vannet. Det var tydelig at den var skadet, for den var rød av blod på hodet. Den hadde også et par rifter på ryggen så det ut til. Mange av skolebarna hadde klatret ned til ei lita brygge, og kom med applaus og begeistrede tilrop hver gang hvalen rørte på seg eller blåste luft. Jeg valgte å gå ned til nabobrygga der jeg fikk stå alene, og hadde panoramautsikt til hvalen og redningsskøyta. Den hadde parkert på motsatt side av det trange sundet, som heter Maritangsundet.
Nærkontakt
Det blodrøde hodet tyder på at den er skadet
En dykker samarbeidet med to mann i en jolle for å prøve å få festet et tau rundt halen på hvalen. En vanskelig og ikke helt ufarlig jobb. Hvalen gjorde rett som det var et sveip med den digre halefinnen, som så ut til å være ca 3 meter bred. Fagfolk mente det var en finnhval, en hvalslekt som blant annet omfatter verdens største pattedyr, blåhvalen. Dette var en mindre utgave, men anslagsvis 15 meter lang. Et imponerende skue der jeg sto bare noen meter unna.
Dykkeren jobber med å feste tau til hvalen
Mens jeg sto der kom en mann i våtdrakt gående. Det var naboen som bodde i huset ovenfor, som ville ut og se hvordan hvalen lå. Han hadde nemlig en vannledning liggende i sjøen der den lå. Det viste seg at hvalen lå delvis oppe på vannledningen med hodet, men hadde ikke skadet den. Han kunne imidlertid opplyse om at den hadde satt kraftig spor etter seg på bunnen, og gravd seg rundt en halvmeter ned i bunnen. Han svømte helt bort til hvalen og strøk den på ryggen. Han skvettet også vann over den, noe den tydeligvis satte pris på.
Ikke hver dag man kan klappe en hval
Godt å få litt vann over ryggen
Imens hadde dykkerne fått festet en stropp rundt halen på hvalen, og begynte å dra i den. Etter litt kom den løs, og bak bå litt dypere vann. Den slo med halen og de store sveivene den har fremt på kroppen. Et imponerende syn der den kavet og nærmest strittet imot. Det grumsete vannet sprutet rundt den der den sakte men sikkert kom nærmere sundet.
Halefinnen var ca 3 meter bred
Redningsskøyta Horn Flyer har to MAN V-12 motorer på til sammen 2000 hk, men det var ingen lett match å dra den rundt 30 tonn tunge hvalen gjennom det trange sundet. Den gjorde motstand, og dro til tider skøyta tilbake. Men den var nok såpass svekket at den måtte gi tapt til slutt. Skøyta dro med seg hvalen ut på åpent vann, der den ble sluppet løs. Den lå da ved siden av skøyta en stund før den forsvant. I skrivende stund er det usikkert hva som skjer med hvalen, men det vil bli holdt utkikk etter den utover ettermiddagen i tilfelle den går inn igjen.
Fast fisk
Det skjer fra tid til annen at hval går inn mot land for å dø når de blir syke. Den mest kjente var spekkhoggeren Keiko fra filmen Free Willy, som døde på Nordmøre for noen år siden. Hva som har skjedd med denne hvalen i dag er ikke godt å si, men det blodige hodet tydet på at den var skadet på et vis. Tiden vil vise om den kommer seg ut i åpent farvann, eller om den dør og kommer inn mot land igjen. Uansett var det en stor opplevelse å få oppleve et så stort dyr på nært hold. Sikkert en opplevelse som de fremmøtte skolebarna og alle de andre som ”hvalfartet” til stedet vil huske lenge.
Her er litt film som viser hvordan hvalen kjemper imot å bli dradd ut på havet.