Over alle støvelskaft

Italia ser jo ut som en støvel, og denne uka har jeg beveget meg over støvelskaftet. Startet uka i Venezia og avsluttet i Cinque Terre.

Fra campingplassen jeg lå på var det enkelt å komme seg til Venezia. Det går buss hver halvtime fra Lido de Jesolo til Punta Sabbioni, og derfra går det båt til alle øyene i rundt Venezia. Jeg kjøpte et dagskort til 20 Euro som ga meg fri bruk av båt, buss og tog i området. Det var en fin måte å komme seg rundt på, selv om jeg kun benyttet meg av båt. Det er jo litt tungvint å bevege seg rundt på disse øyene, så jeg bare ruslet litt rundt, fant en båtstasjon og kom meg til et annet sted som jeg kunne utforske. Fartet egentlig rundt uten mål og mening, selv om jeg naturligvis måtte innom Markusplassen. Det ble også en tur inn i kirken. Et mektig byggverk.

Det dro seg til med gråere vær på Tirsdag, så da pakket jeg sammen og dro videre. Var først innom Ferrara, men der virket det så utrivelig at jeg kjørte videre til Bologna. Der regnet det, så neste morgen kjørte jeg like godt til Modena og tok en tur på Museum. Det er jo viktig å få med seg litt kultur der man er, og i Modena tar man godt vare på kulturen sin. Modena er nemlig hjembyen til Enzo Ferrari, og barndomshjemmet hans er nå gjort om til museum. Farens gamle verksted er viet motorene og og motorsporten til Ferrari, mens et stort nybygg ved siden av rommer et utvalg av Ferraris biler fra 1948 og frem til i dag. Selv om jeg også var innom der i fjor var det mye nytt å se i år. I fjor var det nemlig jubileumsutstilling for Maserati, noe som trolig ville fått Enzo til å snu seg i graven, siden Maserati var erkefienden både på bane og vei. Men nå er Maserati en del av Fiat-konsernet, som også Ferrari er en del av. I tillegg ligger Maserati-fabrikken nærmest vegg i vegg med muséet.

Det er forøvrig to Ferrari-muséer. Det andre ligger i Maranello, der fabrikken også ligger. Dette muséet er dedikert til motorsporten, med en rekke løpsbiler utstilt. I første rekke Formel-1, men også noen Le Mans biler. Det er også en egen avdeling for prototyper og spesialmodeller. Meget interessant.

Når helgen nærmet seg dro det seg til med bedre vær, og jeg la kursen lengre vest. Hadde sett meg ut en vei som var markert med grønt på kartet, noe som betyr særdeles naturskjønn strekning. Det er Strada Statale 63 som går fre Reggio Emilia til La Spezia. Den krysser Appeninene og er såvidt innom Toscana før den ender opp i havnebyen La Spezia. Selv om det var gløtt av sol på østsiden av fjellet var det ikke før jeg var over Passo Ceretto og begynte nedstigningen mot kysten jeg fikk finværet. Nydelige høstfarger og en praktfull utsikt fra den svingete veien. Dessverre var det få muligheter til å stoppe og ta bilder, men jeg får bevare det i minnet.

La Spezia var en masete storby, så jeg bestemte meg for heler å kjøre til Levanto. Der er det en bobilparkering rett ved jernbanestasjonen, et ypperlig utgangspunkt for å utforske Cinque Terre. Disse små byene som ligger på rekke og rad langs den bratte kysten. Der folk gjennom generasjoner har formet terrenget med murer og terrasser for å dyrke mat. I hovedsak druer, men også tomater og oliven er blant produktene som drives frem i den karrige jorden. I tillegg hentes mye mat fra havet, og nede i havnene ligger det mange fiskerbåter. Etter hvert har turismen blitt hovednæring, men landbruk og fiske holdes fortsatt i hevd, slik at det er en levende turistattraksjon som besøkes av titusener hvert år. Selv nå var det en god del turister, der asiater med selfiestang var det dominerende innslaget. Jeg var innom fire av byene, hoppet over Corniglia med den lange trappen opp. Jeg sliter fortsatt med et kne jeg fikk en strekk i for noen uker siden, og å gå trapper er ikke det beste jeg gjør. Men jeg fikk da et godt inntrykk av området likevel. Tenker jeg drar dit senere en gang, og kanskje går litt fra by til by via stiene oppe i fjellsiden.