Man kan jo ikke være i Italia uten å svinge innom Piemonte. Italias beste vindistrikt med vakker natur og hyggelige mennesker.
Fra Cinque Terre satte jeg kursen nordover. Kjørte først opp mot Alessandria der jeg tilfeldigvis kom over et digert outlet med ca 300 butikker. Her var det klær, sko og utstyr for enhver smak. Absolutt et shopping-eldorado for dem som er opptatt av slik. For meg ble det kun å kjøpe en ny dongeribukse og en genser. Det var også en egen bobilavdeling på den store parkeringsplassen. Meget bra, for det er ikke lett å få parkert en slik bil rundt omkring. Her var det til og med en egen vakt som passet på at ikke andre parkerte, og at bilene fikk stå i fred. Det var til og med satt opp strømskap, slik at man kunne stå der en stund eller overnatte.
Outleten på Vestby ble som ei lita pølsebu sammenlignet med dette
Deretter kjørte jeg til Nizza Monferrato. Et sted jeg har besøkt tidligere. Der ligger nemlig Cascina Collina, en vingård med norske eiere. Kona er tidligere arbeidskollega av min søster, og vi besøkte dem første gang i 2008. Nå har de solgt vingården, og kjøpt et lite hotell i nærheten. Der vil de til våren ønske velkommen til både norske og utenlandske gjester. At stedet er populært blant nordmenn skjønte jeg med det samme jeg kjørte inn på bobilparkeringen i sentrum Der hang det norske flagget i mønet på bua som fungerte som resepsjon.
Martnasstemning i Nizza Monferrato med pølser og ost
Og selvfølgelig vin med tilhørende smaksprøver. Hadde tatt seg ut på Otta-martnan.
I Nizza var det marked denne helga, så søndagskvelden ble tilbrakt gatelangs mellom salgsboder med godbiter av alle slag. Det var sikkert over hundre boder der lokale produsenter viste frem og solgte alt fra mat og vin til håndarbeid og kunst. Det var også juggel og tivoli, så her var det ekte martnasstemning. Minnet meg litt om Otta-martnan før i tida.
Vinbonden på Cascina Collina skuer ut over vinmarkene som han nå skal forlate til fordel for hotelldrift på åskammen i bakgrunnen
Ferden gikk videre rundt i området, og jeg var innom de kjente byene Asti og Alba før jeg endte opp i La Morra. En gammel landsby som ligger flott til oppe på en høyde med en fantastisk utsikt. Byen står på Unescos verdensarvliste og er absolutt verdt et besøk. Her er det flere store enotek der man kan både lære om, smake på og kjøpe vin.
Erika hadde god greie på vin.
Jeg besøkte Gallo Wine Gallery der en sjarmerende og kunnskapsrik dame lærte meg mye om både området og vinen de lagde der. La Morra ligger i Barolo-distriktet der de beste (og dyreste) vinene fra området lages. Jeg fikk en grundig innføring i hvordan druene ble dyrket og hva som avgjorde kvalitet og dermed også prisen på vinen. hun fortalte meg også mye om lokal mat, og anbefalte en god restaurant der jeg fikk et herlig måltid på kvelden.
Soloppgang sett fra torget i La Morra.
La Morra ligger nydelig til oppe på en høyde med utsikt over hele Barolo-området
God og mett av både mat, vin og inntrykk etter to netter i La Morra dro jeg videre. Var blant annet innom et lite kapell litt nedenfor La Morra. Cappella della Madonna della Grazie. Det ligger på eiendommen til en vingård, og eieren ga et par kunstnere i oppdrag å dekorere det for noen år siden. Resultatet ble fantastisk, og kapellet har blitt både et landemerke og en turistattraksjon. Samtidig har det en funksjon for både stillhet og ettertanke.
Cappella delle Madonne della Grazie. Et fargerikt innslag.
Deretter kjørte jeg opp igjen til Alba og kjørte en flott vei nedover igjen mot kysten. Det var noen flotte dager i nydelig og variert landskap med flotte høstfarger. Nå har jeg hatt en sløv dag på stranda i en liten by ikke langt fra grensen til Frankrike. Krysser grensen i morgen og beveger meg videre vestover.