Røffere landskap

Med noen få unntak var vår rute gjennom Colorado nesten like flat og kjedelig som i Dakota. Derfor var det en sann glede å se at terrenget endret seg når vi kom lengre sør-vest i staten.

Over Wolf Creek Pass, et stykke etter at vi forlot South Fork var vi på turens høyeste punkt. Etter flere mil med stigning der V10-motoren jobbet hardere og hardere for å puste kunne vi registrere en høyde over 3300 meter, 900 meter høyere enn Galdhøpiggen. Så høyt hadde ingen av oss vært med bil før.

På vei ned fra Wolf Creek Pass ble vi møtt av denne utsikten på ca 2500 meters høyde

Når vi kom inn i Arizona dukket det fort opp flere av de karakteristiske røde fjellsidene. Sandstein som før en ekstra glød når solen står på dem

Litt lengre inn møtte vi disse formasjonene, omtrent som en velkomstportal inn til Navajo-indianernes rike.

Siden vi bestemte oss for å sløyfe besøket i Yellowstone var det Grand Canyon som sto på programmet. Et helt unikt område som er skapt av at Colorado RIver har gravd seg lengre og lengre ned gjennom 6 millioner år.

Elven slenger seg gjennom Grand Canyon i en lengde på 445 km, altså tilsvarende avstanden mellom Oslo og Bergen. Vi snakker derfor om et enormt område som det tar uker å gå gjennom. Vi brukte et par dager der, og fikk både gått et stykke langs kanten, og fikk lærerik informasjon på besøkssenteret.

I området rundt besøkssenteret er det anlagt stier og utsiktspunkt slik at det er lett og trygt for besøkende å oppleve dette naturfenomenet på nært hold. Det finnes også flere spisesteder og overnattingsmuligheter i dette området.

 

Det unike med Grand Canyon er at her er det eksponert bergarter som er skapt gjennom milliarder av år. På en del av stien er det lagd en tidslinje der hvert skritt vi tar symboliserer en million år i utviklingen av området. Det ble først skapt ved at kontinentene beveget seg og presset opp det såkalte Colorado-platået som i en stor grad ligger rundt 2000 moh. Vulkanutbrudd og erosjon har lagt lagvis med ulike bergarter som forskere med stor grad av nøyaktighet har funnet alderen på.

Grand Canyon er på det bredeste 29 km, og på det smaleste 500 meter. Dybden fra kanten og ned til elva i bunnen er på jevnt over 1,6 km. Det er derfor en strabasiøs tur å bevege seg ned i bunnen og opp igjen, men det er mange som tar turen ned og overnatter i en liten bosetning nede i bunnen. Det er stier til og fra dalbunnen på begge sider av besøkssenteret, med ca 3 km avstand mellom de to.

Flere steder langs kanten er det satt opp informasjonstavler der man kal se og lære mer om parken. Det er også rør man kan se gjennom, og finne spesielle områder i dalen

Selve nasjonalparken er bare en liten del av Grand Canyon, men den dekker likevel et område på 4927 km2. Altså like stort som Akershus fylke. Det er et rikt dyre- og planteliv i parken, med mange sjeldne arter som kun finnes her. Blant annet Kondoren, en flott fugl som på det nærmeste var utryddet for noen år siden.

Det er mye å fortelle om Grand Canyon, men for å få det rette inntrykket må man oppleve det i virkeligheten. Ingen bilder eller film kan erstatte inntrykkene av å være fysisk til stede. Jeg fyller likevel på med noen bilder før vi leger i vei til nye mål på vår vei.